DET ETTER HVERT KJENTE amerikanske trekkspilldiplomatiet er i funksjon igjen: Gi lengre frister, men ikke gi inntrykk av at det er innrømmelser.

Sent i går kveld benket de femten medlemslandene i Sikkerhetsrådet seg for å diskutere det amerikansk-britiske resolusjonsforslaget som gir Iraks president Saddam Hussein en siste frist til å ødelegge sine våpen. Slik det nå foreligger, har det ikke større mulighet til å bli vedtatt enn en snøball på en varm kokeplate kan unngå å bli til vann.

17. mars er nevnt som siste frist, men så lenge resolusjonsteksten ikke tas til votering gir det etter alt å dømme Saddam Hussein en forlenget uoffisiell frist til å søke utveier som USA og Storbritannia kan akseptere.

Og i går var det klare signaler om at noen avstemning neppe blir aktuell før tidligst i kveld, kanskje ikke før onsdag –hvis det i det hele tatt blir avstemning.

EGENTLIG ER DET en litt uvirkelig situasjon. Alle medlemmene i Sikkerhetsrådet er enige om at nå er tiden mer enn moden for at Irak retter seg etter verdenssamfunnets vedtak om at alle masseødeleggelsesvåpen og produksjonsanlegg for slike skal ødelegges. Uenigheten går på hvor lang tid man nå skal vente. I øyeblikket er det flertall av rådets medlemmer som mener fristen må forlenges. Det mest kompliserende er at to, kanskje tre, av veto-maktene, går inn for å stanse resolusjonen. I all korthet er det dette som nå skaper dramatikken. At USA i tillegg ser seg berettiget til å avvæpne Irak på egen hånd dersom Sikkerhetsrådet ikke gir sin godkjennelse – USAs FN-ambassadør John Negroponte uttalte i helgen at det bare er «av ærbødighet overfor venner i rådet at en slik resolusjon er ønskelig» – gjør ikke dramatikken mindre.

VETO — ET NEI til en resolusjonstekst hørte Den kalde krigen til. Daværende sovjetrussisk FN-ambassadør, senere utenriksminister, Andrej Gromyko, fikk det legendariske tilnavnet «Mr. Njet» på grunn av sine mange veto. En gang i et avgjørende spørsmål om krig, var Gromyko fraværende. Det var i spørsmålet om FN-intervensjonen i Korea-krigen. På ordre fra Stalin boikottet Sovjetunionen den gangen Sikkerhetsrådet – i protest mot generalsekretær Trygve Lie.

Det har heller ikke manglet på bruk av veto fra amerikansk side; til sammen 76. Halvparten har dreid seg om resolusjonstekster som kritiserte Israel. Og britene visste å bruke sitt veto i Rhodesia-Zimbabwe-saken, 23 av de 32 gangene britene har brukt veto, har dreid seg om dette, ifølge en uoffisiell FN-oversikt som BT har fått tilgang til.

Frankrike, som nå er det hissigste talsmann for bruk av veto i Irak-saken, har brukt veto 18 ganger, og har sjelden handlet på egen hånd. President Jacques Chiracs utsagn sent i går om at landet vil nedlegge veto mot denne Irak-resolusjonen har gitt saken enda en ny dimensjon og det heller nå i retning av at forslaget slik det nå foreligger, aldri blir fremmet.

USA SYNES SIKKER på å samle de nødvendige ni stemmene. Men etter en hektisk weekend er man tilsynelatende ikke kommet lenger enn da rådet tok pause fredag kveld.

FAKTA: Sikkerhetsrådet, for eller mot krig mot Irak

  • FOR: Spania, Bulgaria, USA*, Storbritannia*
  • MOT: Frankrike*, Russland*, Kina*, Tyskland, Syria
  • USIKRE: Angola, Mexico, Pakistan, Kamuerun Guinea, Chile
  • = land med vetorett