Rettssaken mot eksdiktatoren åpnet i Bagdad onsdag, men ble etter få timer utsatt til 28. november.

— Jeg sa det jeg sa. Jeg er ikke skyldig, jeg er uskyldig, svarte Saddam da dommeren gjentok spørsmålet.

Han inntok en trassig og uforsonlig holdning allerede før saken kom i gang, da han nektet å svare på dommerens første spørsmål om navn og tittel.

— Hvem er du, spurte han henvendt til dommeren, før han gjorde det klart at han ikke anerkjenner spesialdomstolen i Bagdad.

— Jeg vil ikke svare i denne såkalte domstolen, sa den 68 år gamle ekspresidenten som satt med makten i Irak i 24 år.

— Okkupasjonen er ulovlig, påpekte Saddam som påberopte seg de konstitusjonelle rettighetene til en irakisk president. I rettssalen ble han plassert i en gitterbås sammen med sine medtiltalte.

Alle de syv medtiltalte i drapet på 140 sjiamuslimer i 1982 nektet seg også skyldige da rettssaken åpnet.

Medtiltalte En av de sju demonstrerte sin motvilje mot den kurdiske hoveddommeren da han forlangte å få tilbake sitt hodeplagg før han ville svare på spørsmål om navn og tittel.

Iraks tidligere president stilte i retten med grått skjegg, i mørk dress og åpen skjorte, og han hadde en gammel Koran i hånden da han ble geleidet inn. De sju andre tiltalte var kledd i tradisjonelle lange kjortler, og noen av dem bar også det arabiske hodeplagget «keffiya».

To av Saddams nære medarbeider, Barzan Ibrahim Al-Tikriti og Taha Yassin Ramadan, møter i retten sammen med sin tidligere sjef. Barzan er en yngre halvbror av den styrtede diktatoren.

Barzan er blitt beskrevet som et viktig medlem av Saddams «Dirty Dozen», den indre kretsen i maktapparatet i Bagdad. Han var leder for etterretningstjenesten og ansvarlig for en lang rekke tilfeller av drap og tortur.

Ramadan hadde flere ministerposter med ansvar for etterretningen, og blant annet var han industriminister.

— Jeg vet ikke noe om industri, men jeg vet at folk som ikke arbeider hardt, kommer til å bli henrettet, uttalte han.

Benket for TV Få irakere tror Saddam Hussein vil få en rettferdig rettssak, men folk flest vil likevel sitte benket foran TV-skjermene for å følge saken, som åpnet under ekstreme sikkerhetstiltak onsdag formiddag.

Det var på forhånd ventet at åpningsmøtet bare ville vare i noen timer og at saken kunne bli utsatt, fordi forsvarerne har bedt om mer tid til å forberede seg.

Da tilhørerne strømmet til rettslokalet i Bagdad, ble det avfyrt bombekastergranater mot den såkalte grønne sonen, der rettslokalet ligger. Blant de frammøtte var flere kjente irakere, blant dem visestatsminister Ahmad Chalabi.

Men rettssaken har mest verdi som en TV-forestilling, mener politimannen Kadim Jafer i Bagdad.

– Rettssaken kommer ikke til å løse problemene våre, selv om Saddam skulle få en rettferdig dom. Det som betyr noe for vanlige irakere, er sikkerhet, arbeid, vannforsyninger og gjenoppbygging, sier han.

Langt rulleblad Iraks styrtede diktator Saddam Hussein har en merittliste lang som et vondt år, men for å hindre en endeløs rettssak har påtalemakten bestemt at Saddam i første omgang bare skal tiltales for en massakre av 140 sjiamuslimer i landsbyen Dujail i 1982. To av hans nærmeste medarbeidere og fem andre medlemmer av det lokale Baath-partiet sitter også på tiltalebenken..

Men senere kan Saddam også bli tiltalt for invasjonen i Kuwait, politisk undertrykkelse, etnisk rensing i sumpområdene i Sør-Irak, folkemord mot kurdere foruten en rekke politiske drap.

Irak har gjeninnført dødsstraff, og Saddam risikerer å bli dømt til døden. Hvis noen har gjort seg fortjent til en slik straff, må det være Saddam Hussein, mener vestlige observatører.

Men det kan også hende at dommeren og de nåværende makthaverne i Irak vil vokte seg for å gjøre Saddam til martyr, og at det politisk vil være taktisk klokt å gi ham en livstidsdom.

- Århundrets rettssak Aviser i Bagdad kaller prosessen mot Saddam for «århundrets rettssak». Først onsdag opplyste amerikanske tjenestemenn at kurderen Rizgar Mohammed Amin skulle være hoveddommer i saken.

Mange kurdere og sjiamuslimer er tilfreds med at eksdiktatoren endelig må svare for sine handlinger, mens mange sunnimuslimer helst vil ha Saddam tilbake i presidentpalasset i stedet for å se ham i retten.

– Mye var bedre under Saddam Hussein. Det er mye mer vold i Irak nå, sier sjiamuslimske Menar Mohammed (24), sykepleiestudent til NTB. Hun kom til Norge fra den sørirakiske byen Najaf for seks år siden.

REUTERS