Tannlegen Savita Halappanavar (31) var gravid i fjerde måned og gledet seg til å få barn, da hun plutselig opplevde sterke smerter i ryggen. Hun ble innlagt på sykehuset i Galway i oktober i fjor.

Der ble tilstanden til Halappanavar rask verre. Ifølge familien skal hun ha bedt legene om å terminere svangerskapet flere ganger.

Men legene nektet å gripe inn så lenge hjertet til barnet slo, selv om det var tydelig at barnet ikke ville overleve. Få dager senere døde hun av svangerskapsforgiftning.

DØDE PÅ SYKEHUS: Bildet er fra en demonstrasjon i Belfast. Foto: PETER MORRISON

Protester

Den unge tannlegens død førte til store protester, både i Irland og hennes hjemland India. Irlands strenge abortlover ble nok en gang gjenstand for protester og krav om endringer.

Men denne gangen førte protestene frem. Fredag vedtok parlamentet en ny lov som beskytter kvinners rett til abort når livet står på spill.Det kom imidlertid ikke uten hard kamp. Selv ikke da Irland skulle vedta sin ekstreme økonomiske spareplan var temperamentet så heftig som i forrige uke.

Blod og hodeskaller

Irlands statsminister Enda Kenny har mottatt trusselbrev skrevet i blod. Demonstranter iført hodeskallemasker fordømmer hans plan om en ny abortlov for Irland.

Europaminister Lucinda Creighton gikk av i protest. Den irske helseministeren, James Reilly, ble truet med å komme hjem til nedbrent hus.

Både biskoper og kardinaler har gitt beskjed til Kenny om at han vil bli bannlyst av kirken hvis han stiller seg bak en lov som tillater abort i Irland. Kirken har angivelig også benyttet sitt omfattende nettverk av prester til å legge press på enkelte medlemmer i parlamentet.

Likevel har Kerry, etter en heftig debatt på 24 timer, brukt Fine Gael-partiets overveldende flertall i det irske parlamentet til å ta et oppgjør med Irlands totale forbud mot abort.

I fjor fikk 4000 irske kvinner tatt abort i nabolandet, 124 av dem var under 18 år gamle.

Misnøye på begge sider

Loven innebærer ikke at det nå er fri abort i Irland, men at det i fremtiden vil være mulig for kvinner – hvis liv står i fare av «medisinske» årsaker – å få abort. Den åpner også for muligheten til en lovlig abort dersom kvinnen står i fare for å ta selvmord. Det er spesielt denne siste muligheten som har fått motstanderne til å rase over loven.

«Det er en lov bygget på sand», sa Lucinda Creighton, før hun gikk av.

Grupper som støtter fri abort er på sin side skuffet over at loven fremdeles ikke åpner for at kvinner kan få abort, der det for eksempel er snakk om graviditet som følge av voldtekt eller incest.

– Den nye loven vil kun gjelde for en liten prosentandel, advarer Mara Clarke fra den britiske gruppen Abortion Support Network. De hjelper irske kvinner som ønsker abort økonomisk, slik at de kan få den gjennomført privat i Storbritannia.

I fjor fikk 4000 irske kvinner tatt abort i nabolandet, 124 av dem var under 18 år gamle.

Fengsel på livstid

Slik loven står nå, risikerer man fengsel opp til livstid for å utføre eller søke abort i Irland. Strafferammene vil nå bli redusert til 14 år.

Både tilhengere og motstandere har allerede før loven er vedtatt og trått i kraft, uttalt at de er klare til å bringe den for retten for å fastslå hvor grensen går.

Lang kamp

Abortsaken har en lang og betent historie i Irland. Tidlig på 90-tallet ble en 14-åring gravid etter å ha blitt voldtatt av en nabo. Den unge jenten, kjent bare som «X», dro sammen med familien til England for å ta abort. Før de dro forhørte de seg med irske påtalemyndigheter om DNA fra fosteret kunne brukes i rettsaken mot naboen, som nektet skyld for voldtekten.

Dette førte til at den irske riksadvokaten forsøkte å nekte X å reise til England. Saken endte til slutt i høyesterett, som bestemte at kvinnen hadde rett å reise utenlands for å ta abort fordi den unge jenten ble vurdert som suicidal, og det dermed var «en betydelig fare for livet » . X spontanaborterte imidlertid like etter dommen, slik at den ble ugyldig.

Saken fikk stor oppmerksomhet både i Irland og internasjonalt, og førte til en stor debatt om landets strenge abortlover.

I 2005 forsøkte tre irske kvinner å føre abortsaken for den europeiske menneskerettdomstolen, men tapte.