TRAUMETERAPI: Den tamilske gutten er fortsatt barn i henhold til FNs barnekonvensjon og søker politisk asyl i Norge. Han har merker i ansiktet etter torturen han har gjennomgått. Her er han i traumeterapi hos barnepsykolog Magne Raundalen på Vestlandsheimen.

FOTO: JAN TYSTAD

JAN TYSTAD

— Jeg søker politisk asyl i Norge fordi jeg ikke kan vende hjem. Jeg har sittet i regjeringsstyrkenes fengsler og blitt torturert og jeg er blitt torturert av LTTE (tamiltigrene) fordi de trodde jeg samarbeidet med regjeringsstyrkene og fordi min bror tilhørte utbrytergruppen EPDP. De torturerte meg for å få vite hvor han var. Reiser jeg tilbake, er det fare for at jeg blir tatt til fange igjen, sier Jeyakumar.

Tamil

Han kommer fra tamilenes områder nær Jaffna i det nordlige Sri Lanka. Mens krigshandlingene pågikk, måtte familien flytte flere ganger. Han var der da faren ble skutt og drept og da hjemmet deres ble bombet og moren truffet av en granatsplint.

Han var bare 13 år da faren, som var fisker, ble skutt og drept av marinesoldater.

— Far døde i oktober 1999. Vi hørte skyting, men torde ikke gå ut av huset. Han var ute på sjøen og kom ikke tilbake. Noen naboer fant liket hans tre dager senere, de bad mor komme og hun skrek så høyt at vi barna løp for å se hva som hadde skjedd. Kroppen hans var oppsvulmet, han var skutt i brystet og jeg tror også i hodet.

— Hva skjedde med din mor?

— Hun døde i mars 2000 da landsbyen Thalayabi ble bombet. Vi satt og spiste kveldsmat da flyene kom og angrep og vi løp fra huset for å søke dekning, men vi ble bombet mens vi løp. Jeg ble truffet i skulderen og snudde meg og så at mor lå i en blodpøl. Da jeg kom bort til henne besvimte jeg og våknet opp igjen på sykehuset.

Torturert

Senthooran Jeyakumar forteller hva som skjedde med familien. Han har ikke noe imot at vi bruker navnet, men han vil ikke la oss fotografere ansiktet.

Han ble arrestert av regjeringsstyrkene fordi broren tilhørte utbrytergruppen EPDP, som har fortsatt krigen etter våpenhvilen. Han ble holdt i en militærleir i Malosanthi og det er vanskelig for ham å fortelle om mishandlingen han opplevde.

— Det verste var nok da de hang meg opp etter beina over en vanntank. Jeg måtte krumme nakken for å holde hodet over vannet. Etter at de hadde slått meg en lang stund, klarte jeg ikke lenger å holde hodet bøyd og trodde jeg skulle drukne, men i siste øyeblikk tok de meg ned.

Mareritt

Jeyakumar går nå i traumebehandling hos barnepsykolog Magne Raundalen. Han gir meg tillatelse til å delta i en slik behandlingstime og jeg får dermed høre hele historien.

Jeyakumar ble torturert i et år av regjeringssoldatene. Da de slapp ham ut fra militærleiren ble han tatt av tamiltigrene (LTTE), som mistenkte ham for å samarbeide med regjeringsstyrkene.

De torturerte ham også for å finne ut hvor broren var, noe han ikke visste.

— Det var forferdelig å bli torturert av regjeringssoldatene, men følelsesmessig var det verre å bli mistenkeliggjort og torturert av mitt eget folk.

— Regjeringssoldatene gjorde veldig stygge ting mot meg og jeg ser disse bildene for meg og drømmer om dem. Jeg har det ofte vondt. Selv om jeg skjønner at jeg er trygg her, så opplever jeg at hele kroppen skjelver ukontrollert. Skjelvingen kommer plutselig som filmglimt av det jeg har opplevd, forteller Jeyakumar.

Det er fortsatt hardt å fortelle om det verste som har skjedd, men det er viktig å få det ut og forsøke å bli ferdig med det.

I ansiktet har han tydelige arr under høyre øyet. Han forteller at de slo ham med slåsshansker og trestykker, på de samme stedene, slik at sårene ble slått opp igjen mange ganger. Til slutt ble sårene til arr.

Senthooran Jeyakumar har sendt søknad om politisk asyl. Han kan ikke reise tilbake til Sri Lanka fordi han har god grunn til å frykte at han vil bli tatt til fange igjen. Broren er, så vidt han vet, fortsatt aktiv i den geriljabevegelsen som ikke har godtatt våpenhvilen.