Samtidig med at amerikanerne selv har gjort seg skyld i tortur og annen form for fangemishandling i leirer både i Irak, Afghanistan og på Cuba de siste fem-seks år, har de fått visse land i Midtøsten til å utføre «skitne oppdrag» som bryter sterkt med vedtatte menneskerettserklæringer.

Istedenfor å gripe til hardhendte metoder på amerikansk jord for å presse de mistenkte til å tilstå, sender USA regelmessig fanger til både Syria og Egypt, men også til Algerie, hvor de med åpne øyne vet at tortur inngår som tradisjonell avhørsmetode.

Dette fenomenet kalles «rendition» (på norsk: overgivelse).

Ifølge internasjonale overenskomster er det strengt forbudt å utlevere personer til land hvor det er overveiende sannsynlig at de vil bli torturert. Norge er for øvrig et av få land som har konkrete straffebestemmelser mot tortur.

Torturbegrepet uthulet

— Kampen mot tortur er blitt vanskeligere etter 11. september 2001. USA, som tidligere engasjerte seg sterkt mot bruk av tortur, er i så måte blitt mer reservert, fordi kampen mot terror er blitt viktigere, sier Gerald Kador Folkvord som er rådgiver i Amnesty.

Han er betenkt og svært skuffet over den amerikanske utleveringspolitikken, slik den er blitt praktisert i senere år.

Han får følge av Gunnar M. Karlsen som er assisterende generalsekretær i Den norske Helsingforskomite. Karlsen er særlig skuffet over at amerikanerne har uthulet torturbegrepet og aksepterer en del meget tøffe avhørsmetoder som er godt innenfor FNs definisjon av hva som er tortur. En slik metode er for eksempel å utsette fanger på Guantánamo for direkte drukningsfornemmelser. Det er en skremmende, men effektiv metode.

— Amerikanerne kan ikke strekke og tøye torturbegrepet som de selv finner for godt, når FN for lengst har definert hva tortur er, sier Karlsen.

Bagram og Abu Ghraib

— I tillegg til Guantánamo er det som kjent også dokumentert stygge overgrep både på Bagram-basen i Afghanistan og Abu Ghraib i Irak. Det er ingen tvil om at dette er eksempler på tortur, mener han.

Karlsen konstaterer videre at Bush-administrasjonen for lengst har legitimert disse overgrepene. Å skylde på underordnede i fangeleirene holder ikke.

Han er helt enig med menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch som erklærer at USA ikke lenger er noen spydspiss for menneskerettigheter. Det er derimot EU som må påta seg et globalt lederansvar i så måte.

— Det gjør inntrykk når en amerikansk organisasjon er kommet til denne konklusjonen, sier Karlsen.

Et lyspunkt

Men selv om USA gjør seg skyld i mye tortur i sine egne fangeleirer, og dessuten lar torturister i andre land få gyve løs på terrormistenkte som de sender dit, mener Gerald Kador Folkvord at omfanget av tortur i verden ellers gradvis er blitt mindre. Det er tross alt et lyspunkt.

Like fullt er forholdene trolig like graverende som før i enkelte av de tidligere sovjetrepublikkene. Usbekistan, Turkmenistan og Tsjetsjenia hører fortsatt til verstingene.

Ifølge Amnestys oversikt forekommer det systematisk tortur i omtrent halvparten av verdens nasjoner. Det er primært i forbindelse med fangeavhør at til dels bestialske torturmetoder blir anvendt.

Slag mot deler av kroppen, negler som trekkes ut, hender og armer som vris, elektriske sjokk, opphenging med kjetting, brann- og svisår og annen fysisk mishandling er noen av de utspekulerte metodene.

Men like mye utbredt er den psykiske torturen som ikke avleirer synlige merker på kroppen: vedvarende sterk musikk, sterkt lys døgnet rundt, total isolasjon i lengre tid, og plaging med stadig vekking slik at fangene ikke får sove, er noen av de mest utbredte metodene.

Effektive sms-aksjoner

— Ikke minst nå i forbindelse med krigen mot terror ser vi eksempler på at folk skal knuses psykisk. Det er for øvrig laget veiledninger for amerikanske soldater som påpeker at mishandling under avhør bare er ulovlige hvis de er livstruende eller fører til synlige lemlestelser, sier Gerald Kador Folkvord.

I en del muslimske land forekommer tortur hyppig som en del av selve straffen. Armer, hender eller «bare» fingre hogges av. Dette er utbredt både i Saudi-Arabia og i Iran.

— Det er fristende i mange land å bruke tortur for å tvinge fanger til å tilstå. Selve tilståelsen er det viktigste. Torturisten er gjerne en lavere, underbetalt politimann som har et press på seg for å få en sak løst, slik vi har eksempler på fra Russland. Mange av dem er tidligere soldater som har tjenestegjort i Afghanistan eller Tsjetsjenia hvor de ofte har vært med på ekstreme grusomheter, eller selv vært utsatt for tortur. Da blir terskelen for å torturere lav, sier Folkvord.

Alle land ønsker å skjule og forsøker å benekte bruk av tortur. Derfor er det kompromitterende å få offentlighetens lys rettet mot seg på grunn av slike beskyldninger. Ifølge Folkvord er mange mennesker i årenes løp reddet fra tortur når Amnesty har mobilisert sine medlemmer til storstilt sms-aksjon.

— Det har effekt på myndighetene også i autoritære land når 15.000 nordmenn støtter en appell for noen de trodde var helt ukjent i utlandet. Godt internasjonalt omdømme er viktig for alle land, sier Folkvord.

Nyorientering i høst?

Gunnar M. Karlsen nevner på sin side at han er «ganske forvisset om» at det vil bli endringer i amerikanernes holdning til tortur hvis demokratene vinner presidentvalget i høst.

— Jeg har studert programerklæringer fra seks av presidentkandidatene både på republikansk og demokratisk side. Skulle republikanernes John McCain vinne, er det også håp. Han ble selv utsatt for tortur da han ble tatt til fange som soldat i Vietnamkrigen, sier Karlsen.

TORTUR: Fanger i Guantánamo-fengselet på Cuba vender seg mot Mekka for å be. Samtidig spilles den amerikanske nasjonalsangen svært høyt over høyttaleranlegget. Det er også en form for tortur. ARKIVFOTO: AP