Forskerne trenger filmen for å knekke koden for torskens paringslek. Dermed skal de legge grunnlaget for et avlsarbeid som kan gi den gryende torskeoppdrettsnæringen milliardgevinster.

— Første bud for at du kan drive avlsarbeid er at du må beherske formeringen, sier leder for lakseavlselskapet Aqua Gen, Knut Gunnes. Gunnes har drevet med lakseavl siden 1974. Det er hans suksess forskerne i Tromsø skal kopiere.

Laksen mye greiere

For fiskeavlerne er laksen en mye greiere fisk enn torsken.

Laksen finner seg i at mennesket blander seg inn i forplantningen, slik at vi har full kontroll på hvem som blir fedre og mødre, akkurat som ved kunstig inseminering hos dyr.

Denne kontrollen er nøkkelen til et effektivt avlsarbeid.

Men torsken blir ikke med på den slags, den vil gjøre jobben selv.

Pardannelse naturlig

Derfor må forskerne også finne ut hvordan den gjør det. Så langt har forskningen avdekket at det er best å sørge for at torskeparene får holde på i hvert sitt kar. Med mange hunner og hanner i hvert kar utarter situasjonen og det blir bare rot i slektslinjene.

Trolig er det også pardannelsen som er mest i pakt med naturen. Det er først når torsk blir trengt sammen i et lite kar at oppførselen blir mer utagerende, tror seniorforsker Børge Damsgård ved Fiskeriforskning.

Torskeavl er bare i sin spede begynnelse. Fiskeriforskning har nettopp fått syv nye stillinger for å jobbe med torskeavl.

Resultatene fra laksenæringen er meget oppløftende. Arbeidet med å avle frem en mer lønnsom laks begynte tidlig på 70-tallet. Siden den gang er tiden det tar før en oppdrettslaks vokser til slakteklar størrelse blitt redusert fra 22 til 12 måneder. 50-60 prosent av årsaken ligger i at arveegenskapene er blitt forbedret fra generasjon til generasjon, mener lakseavlselskapet Aqua Gen.

Pr. i dag tjener lakseoppdretterne over en milliard kroner i året på forbedringene som er gjort.

Men forskerne i Tromsø, som består både av avlsgenetikere, mikrobiologer og atferdsforskere, har en lang vei å gå.

Når de skal avle frem en oppdrettstorsk som gir mer lønnsomhet enn i dag, plukker de ut de individene som har de egenskapene som er ønsket og lar dem pare seg med hverandre.

Slik fortsetter du i generasjon etter generasjon til du etter hvert har utviklet en art som skiller seg klart fra sitt ville opphav.

Puslespill

Men hvilke egenskaper er verdt å dyrke frem?

En torsk som vokser raskt kan for eksempel være lite motstandsdyktig mot sykdom. En torsk med ekstra mye kjøtt kan bli for tidlig kjønnsmoden.

Forskerne kan sette fart på prosessen ved å drive avl på bare et fåtall individer. Da blir det store endringer fra generasjon, forteller seniorforsker Børge Damsgård, men også større fare for å avle frem egenskaper som oppdretterne ikke ønsker.

Illustrasjon: Sven Tveit