Enklaven Nagorno-Karabakh i Aserbajdsjan består av 80 prosent armenere, og erklærte sin uavhengighet i 1991, med støtte fra Armenia.

Uavhengighetserklæringen utløste en krig som kostet 30.000 mennesker livet.

Det har vært liten framgang i forhandlingene om en politisk løsning, etter at en våpenhvile trådte i kraft i 1994.

I april foregikk det forhandlinger mellom Armenia og Aserbajdsjan i Key West i Florida, og et såkalt omfattende forslag til løsning av konflikten om enklaven Nagorno-Karabakh skulle utarbeides av landene som sto bak forhandlingene — Russland, Frankrike og USA.

Aserbajdsjans president, Haydar Alijev, og Armenias president, Robert Kotsjarian, kom med svært bitende kommentarer om hverandre da forhandlingene startet, men tonen mildnet etter hvert.

Nagorno-Karabakh er anerkjent som en del av Aserbajdsjan, men styres av etniske armenske separatister.

800.000 mennesker er fordrevet fra sine hjem i forbindelse med konflikten.NTB