Frankrikes president François Hollande, Tysklands statsminister Angela Merkel, Ukrainas president Petro Porosjenko og Russlands president Vladimir Putin kom onsdag ettermiddag til den hviterussiske hovedstaden Minsk.

— Det er merkbar fremgang i forberedelsene til Minsk-samtalene, sa Russlands utenriksminister Sergej Lavrov før avreise.

Han slår fast at man må komme til enighet med opprørerne om kontrollen over grensen mellom Russland og Ukraina. Lavrov beskriver Ukrainas forsøk på å gjenopprette full kontroll over grensen mot Russland som en urealistisk forutsetning for en fredsplan.

Fra Tyskland var holdningen avventende. Minsk-møtet representerer «ikke mer enn et glimt av håp» om å løse konflikten mellom Ukraina og prorussiske separatister, ifølge Merkels talsmann.

Skjær i sjøen

NUPIs seniorforsker Jakub M. Godzimirski viser til at vilje til fred er helt avgjørende for å lykkes i Minsk.

— Det er et viktig møte, men veldig mange er skeptiske til om dette vil resultere i en slags varig slutt på den blodigste fasen av denne krigen. Men jeg pleier å si at en dårlig fredsavtale er bedre enn en god krig, sier han til NTB.

Virkelighetsbeskrivelsen spriker sterkt ved at Russland nekter for at landet er direkte involvert i krigen.

— Man må bli enige om hvor delelinjen skal gå - om det er situasjonen ved forrige avtale 5. september eller dagens situasjon som skal gjelde, sier Godzimirski.

— Så må man ha en måte å kontrollere alt dette på, sier han og viser til at dagens observatørdelegasjon fra OSSE er for liten.

- Vil ha innflytelse

Et annet spørsmål er om de to såkalte folkerepublikkene i Øst-Ukraina har kontroll over alle opprørsgruppene, og om noen av dem ikke vil godta en eventuell våpenhvile. Kontroll med våpnene som er i omløp, er et annet vrient tema, mener Godzimirski.

— Og det største problemet er kanskje at de som er involvert, ikke stoler på hverandre.

Et grunnleggende og underliggende spørsmål er hvilken status de opprørskontrollerte områdene skal ha i en fredsløsning.

— Vi kan forvente oss at Russland kommer til å fortsette å insistere på en løsning der Moskvas innflytelse over Donbass blir styrket, sier forsker Martin Kragh ved Uppsala Centrum för Rysslandsstudier til nyhetsbyrået TT.

Donbass er en betegnelse på det krigsrammede industriområdet helt øst i Ukraina.

Uløste problemer

Hollande og Merkel sier de vil gjøre alt de kan for å få til enighet om en våpenhvile som kan bidra til en slutt på kampene.

Ukraina og EUs viktigste budskap er at Minsk-møtet må føre til en betingelsesløs våpenhvile, ifølge Porosjenko. Han fremholder også at Ukraina, Tyskland og Frankrike vil snakke med én stemme, og at det kan bli innført krigsrett hvis konflikten trappes opp.

Minst 19 ukrainske soldater er drept ved det viktige knutepunktet Debaltseve det siste døgnet, ifølge myndighetene i Kiev. Konflikten i Øst-Ukraina har ifølge FN kostet 5.300 mennesker livet og drevet halvannen million på flukt.

Krisen har også skapt det mest anstrengte forholdet mellom Russland og Vesten siden den kalde krigens slutt for snart 25 år siden.

TALER RUSSLANDS SAK: Russlands president Vladimir Putin reiser til Minsk for å delta på toppmøtet om Ukraina-krisen.
Mikhail Klimentjev / Reuters / NTB scanpix
ta26e543.jpg
Reuters / NTB scanpix
ta26e46b.jpg
Reuters / NTB scanpix