Blair kom med kunngjøringen i sin valgkrets Sedgefield torsdag, etter først å ha briefet regjeringsmedlemmene om sine fremtidsplaner tidligere på dagen.

– Det er bare én regjering etter 1945 som kan skilte med at det er blitt flere jobber, høyere sysselsetting og mindre kriminalitet, sa Blair, som la til at han trodde fredsavtalen i Nord-Irland ikke ville ha funnet sted uten at Labour kom til makten i 1997. Tony Blair går også av som leder av Labour, og etterfølgeren blir trolig finansminister Gordon Brown. Brown blir da automatisk ny statsminister.

Nord-Irland-minister Peter Hain beskriver regjeringsmøtet torsdag formiddag som «hyggelig og kameratslig, med mye latter».

Ingen seremoni

– Han ville ikke ha noen stor seremoni, sa Hain til BBC.

Blair ble møtt med stående applaus fra sine partifeller da han kom til Sedgefield for å holde sin avskjedstale.

– Jeg er kommet tilbake hit til Sedgefield, til min valgkrets, der min politiske reise begynte og der det er passende at den ender, sa Blair.

– I dag kunngjør jeg min beslutning om å gå av som leder for Labour. Partiet skal nå velge en ny leder. 27. juni vil jeg så levere min avskjedssøknad til dronningen, sa Blair videre, og la til at ti år som statsminister er lenge nok – både for ham selv og for landet.

– Høye forventninger

Blair ba folk om å tenke tilbake til 1997, da Labor vant valget med en brakseier.

– Forventningene var så høye. Trolig for høye både hos dere og meg, sa Blair.

Blairs sannsynlige etterfølger, finansminister Gordon Brown, roste torsdag «Blairs unike bragder de siste ti årene, og det unike lederskapet han har gitt partiet, Storbritannia og verden».

Statsminister Tony Blairs nære venn og medarbeider John Burton sier han forventer at Blair fortsetter som medlem av parlamentet til neste valg, med mindre han blir tilbudt en interessant internasjonal toppstilling.

Oppturer og nedturer for Tony Blair

  • 2. mai 1997: Tony Blair leder Labourpartiet til en brakseier i valget etter 18 år i opposisjon. Partiet får et massivt flertall på 179 representanter.
  • 10. april 1998: Blair presser gjennom Langfredagsavtalen etter 30 år med vold og konflikter i Nord-Irland.
  • 1999: Storbritannia deltar i NATOs bombeaksjon i Jugoslavia, som er ment å stanse undertrykkelsen av etniske albanere.

2001:

  • 8. juni: Blair vinner en ny valgperiode, men et flertall på 167 representanter.
  • Etter 11. septemberangrepene lover Blair å støtte USA.

2002:

  • 24. september: Storbritannia offentliggjør en rapport der det hevdes at Saddam Hussein er i stand til å angripe med masseødeleggelsesvåpen i løpet av 45 minutter. Rapporten blir kraftig kritisert.
  • I oktober blir selvstyret i Nord-Irland avsluttet og direkte styre fra London gjeninnført.

2003:

  • 15. februar: En halv million mennesker deltar i en demonstrasjon mot Irak-krigen.
  • 18. mars: Blair vinner en avstemning i Parlamentet om Irak-krigen. Men 139 av hans egne representanter stemmer imot, og utenriksminister Robin Cook går av.

2004:

  • 30. september: Blair kunngjør at han vil gå for en tredje statsministerperiode, men at han ikke vil lede Labour i et fjerde valg.

2005:

  • I begynnelsen av mai blir det lekket dokumenter, der det går fram at Blair og George W. Bush ni måneder før Irak-krigen ble enige om at Saddam Hussein måtte styrtes.
  • 5. mai: Blair vinner valget for tredje gang, men denne gangen er flertallet sunket til kun 66 representanter.

2006:

  • I mars iverksetter Scotland Yard etterforskning av beskyldninger om at politiske partier ga bort adelstitler som motytelse for lån.
  • I september kunngjør Blair at han vil gå av i løpet av et år.

2007:

  • Nord-Irland gjenoppretter selvstyre, etter sterkt press fra blant andre Tony Blair.
Tony Blair spøker med tilhengere i Trimdon i dag.
NIGEL RODDIS