Det er ikke for ingenting tyskerne var blant de mest skeptiske til å oppgi sine D-mark til fordel for den nye hybriden som skal gjelde i 12 land samtidig.

Mange eldre tyskere har vært gjennom en valutaendring før; da den gamle Riksmarken etter hyperinflasjon og krig ble erstattet med den nye Deutsche Mark etter krigen. Mange tidligere DDR-borgere har endatil vært gjennom to skifter; først til «østmark» etter krigen og så til «vestmark» i 1990.

Skeptisk dame

Bergens Tidende møter 79-årige Anneliese Schultz på spasertur tidlig første nyttårsdag:

— Jeg husker godt da vi fikk tildelt våre første 40 mark i 1948. Den gangen lå Frankfurt fortsatt i ruiner og vi hadde levd fra hånd til munn siden krigens slutt. 40 mark ble startkapitalen for våre nye liv. D-marken har vært en garanti for stabilitet og fremgang i hele etterkrigstiden, sier hun

Derfor er Anneliese Schultz også «litt skeptisk» til det som skjer nå.

— Omstillingen blir lettere for de unge. Men jeg er ikke redd. Det går nok bra, sier hun fortrøstningsfullt.

Utpå 1. nyttårsdag er Frankfurt naturligvis ganske rolig og folketomt. Rundt midnatt var det like naturligvis helt annerledes.

Slagmark

På Willy-Brandt-platz, foran den europeiske sentralbankens bratte skyskraper, var tusener samlet for å feire det nye året og de nye pengene. Alle som måtte tro at tyskere er ordensfanatikere, kunne her få sine tvil. Her føk folk rundt med fyrverkeri i den ene hånden og alkoholholdig sprudlevann i den andre. Det smalt og knitret fra alle kanter mens dance-musikken dundret over det hele.

Og på slaget midnatt, tente Den europeiske sentralbankens styreformann, spanske Eugenio Domingo Solans, et digert, lysende eurosymbol i blått og gult midt på plassen. Om jubelen skyldtes alminnelig fremtidstro, alkohol eller den nye monetære turistattraksjonen kan vi ikke uten videre fastslå. Men etter fundamenteringen å dømme skal fyrtårnet stå lenge.

Japansk tilfredshet

Og straks etter midnatt begynte folk å ta seg frem mot minibankene. Japanske Keizo Ase, som har bodd i Tyskland i kun åtte måneder, kunne studere de nye sedlene nøye allerede tjue minutter etter midnatt.

— Ganske pene. Jeg liker dem. Men så har jeg jo ikke akkurat rukket å identifisere meg med D-marken heller.

Om formiddagen første nyttårsdag setter vi oss i Kenan Akbas' drosje og ber ham kjøre oss til jernbanestasjonen. Vi får gleden av å betale med den første euroseddelen han noen gang har sett.

— Ser den sånn ut? Til nå har jeg bare fått betaling i D-mark. Alle har mange slike de må bli kvitt før den virkelige fristen 28. februar, sier Akbas.

Henstand

Og det er kanskje også en grunn til at tyskerne tar skiftet ganske piano. Ut februar kan marken fortsatt brukes. Men den «henstanden» har ikke alle fått. Butikkeiere kan ta imot både mark og euro, men de er pent nødt til å gi euro i vekslepenger. Hvordan dette skal gå vet vi ikke før de neste dagene. Men i avis- og tidsskriftbutikken på jernbanestasjonen gikk det unna med smil og latter.

— Keine probleme, proklamerer Simone Groth og Helga Dziedzioch mens det flyter av de forskjelligste mynter og sedler.

— Vi har hatt god tid på oss. Vi er godt forberedt. Såpass skal vi greie!

EURO-PERFORMANCE: Med musikk, opptredener, bl.a. fra den tyske performancetruppen Ka-house, sprudlevann og lysshow ble innføringen av euro markert på Willy-Brandt-platz i Frankfurt am Main nyttårsaften
Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen