De årlige forhandlingene om til sammen seksti arter av fisk og annen sjømat startet i går. Foreløpig er denne uken satt av, men det vil ganske sikkert gå lengre tid. Torsk og rødspette er hovedproblemene.

Var det bare opp til EU-kommisjonen og Fiskeridepartementet i Oslo, ville forhandlingene ikke bli så vanskelige. Begge parter er opptatt av å bygge opp truede bestander.

Men i praksis er det langt mer komplisert. Norske myndigheter må ta hensyn til sine fiskere. EU-kommisjonen er i medlemslandenes vold, og landene må også skule videre på sine fiskere.

Dessuten er det ikke bare å stanse fisket etter den utrydningstruete nordsjøtorsken. Det er i praksis umulig å fiske på en rekke andre fiskebestander — som ikke er truet - uten samtidig å få torsk i noten.

En god del nordsjøtorsk får altså en brå slutt på livet neste år uansett hva forskerne sier om behovet for full stopp.

Krav fra Skottland

Det skotske fiskerforbundet (SFF) krever like stor offisiell fangstkvote for nordsjøtorsk som i år, det vil si 27.000 tonn. Samtidig vil forbundet ha økninger på 25 og 30 prosent i fangsten på annen fisk og hummer, noe som i praksis vil si at enda mer torsk tas ut.

SFF-sjef Hamish Morrison er selv med i EUs delegasjon i forhandlingene med Norge. Han har måttet se tallet på aktive fiskere i Skottland synke fra 10.000 for ti år siden til 6.800 nå. Hovedgrunnen er torskekrisen.

— Vi krever økningene fordi det er vitenskapelig grunnlag for dem. Torskebestanden er i vekst, men denne informasjonen skjules for offentligheten, hevder Morrison overfor Bergens Tidende.

Han viser til den siste forskningsrapporten fra havforskningsrådet for Nordøstatlanteren og Østersjøen, ICES i København. Ifølge Morrison viser bakgrunnstallene at torskebestanden har økt med 57 prosent de to siste årene, fra 33.000 tonn til 58.000 tonn, samtidig som ICES' informasjonsavdeling støtter den «offisielle» linjen om nullfangst.

- Usikre tall

Forsker Odd Smedstad ved Havforskningsinstituttet i Bergen avviser Hamish Morrisons tilnærming.

— Noen beregninger kan tyde på en svak vekst i bestanden, men tallene er ytterst usikre. Uansett er torskebestanden fortsatt altfor liten til at noen forsker kan anbefale fangst, sier Smedstad til BT.

Han påpeker også at selv om torskekvoten i år er på 27.000 tonn, har man ingen kontroll med hvor mye torsk som faktisk blir fisket gjennom bifangst som deretter kastes på havet - oftest i død stand.

Smedstad håper forhandlingene mellom Norge og EU ender med nullfangst.

Norges forhandlingsleder Petter Meier sier at målet for forhandlingene er å få økte kvoter på de viktigste fiskeslagene for norske fiskere, men nullfangst for torsk.

Han medgir likevel at det «antakelig ikke er realistisk» å tro at EU vil godta å legge torskefisket helt dødt i 2004.

Problem med rødspette

Kommisjonen har overfor egne medlemsland antydet et kutt i årets fangstkvote for den ettertraktede middagsfisken med 50 prosent, altså til rundt 13.500 tonn. Men den skotske fiskerbossen Hamish Morrison mener at da er man nede i tall som er «direkte uærlige». Bare bifangsten av torsk ved fiske på andre arter vil bringe dødeligheten av torsk over det nivået, mener han.

EU kunne i gårsdagens første forhandlingsmøte med Norge ikke engang fremstå med et felles forhandlingsopplegg. Det vil ta flere dager å utarbeide. EU-kommisjonen sliter ikke bare med å samordne sine medlemsland om torskefangst. Rødspette er et minst like stort problem.

For Norge er rødspetten i Nordsjøen og Skagerrak en ubetydelighet, mens torsken heller ikke har veldig stor betydning. Uansett hvor stort fangstvolum for torsk man blir enig om, vil Norge kun ha rett til å fange 17 prosent av fisken. EU-fiskerne, særlig dansker og skotter, har 83 prosent.

— Men det er en del norske torskefiskere også. Dessuten vil nullfangst være et problem for dem som driver annet fiske, fordi de ofte vil få torsk i garnet, sier forhandlingsleder Petter Meier.

Norske fiskere har større interesser i andre fiskeslag, blant dem sei og makrell.