Balkenende (50) erklærte seg som vinner av onsdagens valg da det var klart at Kristeligdemokratene (CDA) fortsatt ligger et hestehode foran konkurrentene, målt i antall seter i nasjonalforsamlingen. Da så godt som alle stemmene var talt opp, lå CDA an til å få 41 representanter, mens sosialdemokratiske PvdA fikk 32.

Men om resultatet for CDA vitner om en viss stabilitet, er det åpenbart at velgerne denne gangen har søkt bort fra sentrum, og mot partier langt ute på venstre og høyre fløy.

– Resultatet er komplisert. Det vil bli tøft. Nå trenger vi besluttsomhet og kalde hoder, fordi velgerne i Nederland fortjener en sosial og solid politikk for fremtida, sa Balkenende etter at den første seiersrusen hadde avtatt noe sent onsdag kveld.

Sosialist

Det sterkt venstreorienterte Sosialistpartiet har den største fremgangen i valget, og går frem fra ni til 26 plasser i nasjonalforsamlingen. Det liberale høyrepartiet VVD, kjent for den kompromissløse innvandringsministeren Rita Verdonk, så mange av sine velgere forsvinne til et nytt anti-innvandringsparti ledet av Geert Wilders.

Verken venstre— eller høyresiden er i stand til å danne noen flertallskoalisjon på egen hånd. På forhånd var det spådd at CDA og PvdA ville bli nødt til å gå sammen i en storkoalisjon, en løsning nederlenderne kjenner godt fra tidligere. Men heller ikke de to største partiene har flertall uten å trekke inn flere samarbeidspartnere.

– Det er kaos, mener avtroppende finansminister Gerrit Zalm, som legger til at «anarkistene» har vunnet valget.

– Polarisering

— Det vil bli svært vanskelig å danne regjering. Vi har et svært polarisert land nå, vi har det ekstreme høyre og Sosialistpartiet som vinner stemmer, mens sentrum taper, sier Jean Tille som underviser i statsvitenskap ved universitetet i Amsterdam.

En mulighet er at vesle Kristeligunionen, med seks plasser i nasjonalforsamlingen, kan bli med i en ny storkoalisjon. Men regjeringsforhandlingene er uansett ventet å ta lang tid, i verste fall flere måneder.

Økonomiske reformer

Nederlandsk politikk er blitt mer uforutsigbar etter drapet på den høyreorienterte innvandringsmotstanderen Pim Fortouyn i 2002, og det har vært holdt hele tre valg de siste fire årene.

Men til tross for at et nytt forslag fra regjeringen om å forby det muslimske plagget burka på offentlige steder, fikk ikke innvandringsspørsmål en sentral plass i valgkampen. En grunn er at de største partiene ser ut til å være enige om at innvandringen må begrenses, og at det må satses sterkere på integreringstiltak.

I stedet er det tradisjonelle økonomiske spørsmål som har preget debatten i forkant av valget.

Statsminister Balkenende har fått æren for et solid økonomisk oppsving, som ifølge ham selv skyldes harde, men nødvendige reformer i den offentlige velferden. PvdA-leder Wouter Bos har anklaget Balkenende for å danse etter næringslivets pipe.

Bos lovet i valgkampen å redusere skatteletten til nederlandsk næringsliv og å bruke mer penger på barnehager og tiltak for økt sysselsetting.

JERRY LAMPEN