FRANK M. ROSSAVIK

Brussel

Dette lyder nok i overkant apokalyptisk i Norge, men slik er stemningen i sentral-Europa denne uken.

Fredag skal Tysklands skadeskutte kansler Gerhard Schröder etter planen drive valgkamp i Toulouse — for et fransk ja til EUs grunnlovstraktat.

Det blir kanslerens tredje innsats på franske torg for sin venn Jacques Chirac i denne EU-kampen. Men har Schröder egentlig noe å bidra med nå?

Inntil nylig var den tyske sosialdemokraten, tross sine business-vennlige arbeidsmarkedsreformer, et aldri så lite håp for mange franskmenn som er redde for å få velferden sin ødelagt av den såkalte nyliberalismen.

Men etter helgens valgnederlag for SPD i Nordrhein-Westfalen har Gerhard Schröder skrevet ut nyvalg i Tyskland til høsten. Det meste tyder på at han taper. Skal han så dra til Frankrike nå for å minne folk om at også Tyskland til høsten faller i «nyliberalernes» hender?

Alternativet er å trekke seg fra møtet i Toulouse, og med det understreke samme poeng.

Å feige ut likner ikke Schröder, og heller ikke Chirac. De vil nok stå på helt til slutten begge to. Det skal de ha. Men for øvrig ser det dårlig ut for dem.

Meningsmålingene tyder på at nei-siden vinner søndagens franske folkeavstemning. Og ikke bare det, tre dager senere ryker EUs grunnlovstraktat også i Nederland. Ifølge eksperter er nei-sidens ledelse i Nederland nå så stor at ja-siden allerede er sjanseløs.

Med et nei i to av EUs grunnleggerland, ryker traktaten - i alle fall i sin nåværende form. De gjenstående folkeavstemningene blir trolig avlyst.

Hva som da skjer, vet ingen. En reforhandling i retning av en mer «sosial» traktat, lyder naturlig. Men for det første orker nok ingen EU-topper å begynne forfra, og for det andre har de fleste av medlemslandene i dag regjeringer som synes den foreliggende traktaten er for sosial og for lite vekstfremmende.

Mer sannsynlig er at EU fortsetter som nå, basert på eksisterende avtaler. EU-lederne kan bestemme seg for å iverksette noen av de mer ukontroversielle delene av grunnlovstraktaten på andre måter. En felles utenriksminister kan for eksempel komme uansett.

Men av flere grunner vil en videre EU-ferd basert på dagens avtaleverk neppe bli vakker. Den planlagte utvidelsen med Bulgaria, Romania i 2007, og senere med Kroatia og Tyrkia, kan ryke. En grunn er at man ikke får den oppryddingen i EUs beslutningsprosedyrer som ligger i grunnlovstraktaten. En annen er at krise vil gjøre det enda vanskeligere å bli enige om et budsjett for EU stort nok til å ta høyde for hva nye medlemsland vil koste.

I verste fall, sett fra Brussel, kan luften gå helt ut av EU-ballongen. En tilbakevending til det frimarkeds-EU vi kjenner fra 1970- og 1980-tallet, med mer egenrådige medlemsland, vil ikke bli mer «sosialt» - tvert imot.

Uansett vil et nei være et gigantisk nederlag for Jacques Chirac. Hans autoritet vil synke ytterligere og han kan neppe gjøre seg håp om en tredje presidentperiode ved valget i 2007.

Sannsynlig etterfølger er enten høyresidens Nicolas Sarkozy, langt mer markedsliberal enn sin tidligere sjef Chirac, eller sosialistenes Laurent Fabius. Hva den tidligere statsministeren står for er uvisst. Fabius går nå mot EU-traktaten med venstrefløysretorikk, men mange tror dette kun er en taktisk posisjon.

Kjennere av fransk politikk sier at ingen av de to vil være så opptatt av å opprettholde det nære samarbeidet med Tyskland, som Chirac er i dag.

Det samme gjelder CDUs partileder Angela Merkel, som altså kan være tysk kansler allerede til høsten. Merkel og hennes parti er dessuten mot tyrkisk medlemskap i EU.

Hva nå alle disse bevegelsene vil bety for EU, er temaet i Brussel og mange andre steder denne uken.

Litt mindre komplisert kan det bli hvis store Frankrike sier ja og relativt lille Nederland nei, men kun hvis nederlenderne er villige til å ombestemme seg senere mot noen knapper og glansbilder - slik dansker og irer har gjort ved tidligere korsveier.

Konsekvensene i ulike varianter kan være mange, meningene om dem også. Bare en ting samler alle: nå er vi lei av å vente og grue oss, nå vil vi ha likene på bordet.