CHRISTINA PLETTEN

New York

David Rice, jobbet i 104. etasje i World Trade Center. Han var en av de aller første som ble funnet, en av de få som ble funnet intakt.

Denne uken har Rice-familien kommet kommet fra Oklahoma for å delta i ettårsmarkeringen av terrorangrepene. Bergens Tidende treffer dem hjemme hos Amy (26), Davids lillesøster, som fortsatt bor i New York.

Familien har vært med på å lage en film om David og hans liv, som skal vises på amerikansk tv.

— Det har vært mye fokusering på brannmenn og redningsmannskaper, og med god grunn. Men det var mange andre gode mennesker som gikk bort også, sier Andrew.

Ground Zero

Når morgenen gryr i dag på den første 11. september etter terrorangrepene, samles familiene til alle ofrene på Ground Zero for en minnestund.

— Vi skal være der fra halv åtte om morgenen og ta imot sekkepipeorkestrene når de kommer marsjerende fra de fem bydelene. De kommer inn like før kvart på ni, når det første flyet traff, forteller Davids far Hugh (63).

Kvart på ni blir det ett minutts stillhet over hele USA.

Rice-familien kan ikke forestille seg hvordan det vil være å stå på Ground Zero i det øyeblikket.

— Det blir nok fryktelig følelsesladet. Men kanskje det blir godt, på en måte. Kanskje det kan være med på å sette i gang helingsprosessen, sier Davids mor Cindy (58).

Resten av dagen skal familien, som er katolsk, tilbringe i kirken.

— Det viktigste er at vi er sammen. På fremtidige 11. september blir det nok det som blir vår måte å markere dagen på. At vi samles og minnes ofrene. På 11. september i fjor var jeg alene, ute på reise, og det var fryktelig hardt, forteller Andrew.

Ringte hjem

Davids bygning ble truffet av det andre flyet, men var den første som falt. Etter at det første flyet hadde truffet, ringte David hjem til foreldrene og forsikret dem om at alt var i orden.

— Han sa at de var blitt bedt om å bli værende på kontoret, at de ikke skulle evakueres. Så sa han at noen var hysteriske. Men selv var han veldig rolig, Kanskje det var for at vi ikke skulle bekymre oss, sier moren Cindy Rice (58).

— Det var liksom en veldig blasert samtale ... vi hadde jo ingen idé om at David like etterpå skulle være i livsfare. Det var vel mange som hadde den typen samtaler.

Hoppet?

Samtidig som familien er veldig åpen, er den brutale virkeligheten vanskelig for dem å akseptere.

— Vi så det som hendte på tv. Det gjør det vanskelig å innse at det virkelig har skjedd, sier Andrew.

Amy satt og så brannen på fjernsynet i leiligheten sin i Greenwich Village, bare noen kvartaler nord for downtown.

— Jeg klarte ikke å huske hvilket tårn David jobbet i. Så jeg slo opp i telefonkatalogen. Det sto World Trade Center 2 under firmaet hans. Akkurat da hørte jeg tv-kommentatorene skrike «nå raser World Trade Center 2 sammen». Jeg så opp og så tårnet rase. Jeg hadde frysninger over hele kroppen. Det var helt uvirkelig, forteller hun.

Tv-bildene har plaget dem i året som har gått, forteller de to søsknene.

— Jeg skulle ønske jeg hadde en funksjon i fjernsynet som automatisk slo det av når bildene av de brennende tårnene kommer opp, sier Amy.

Film og bilder av mennesker som hopper i desperasjon fra de brennende bygningene synes Amy og Andrew er spesielt støtende.

— Hvorfor må de drive å vise det? Det henger til og med stillbilder i gallerier - som KUNST - av mennesker opp i ned i luften, knipset mens de faller mot bakken. Folk begår selvmord fordi de ikke vil brenne i hjel. Er det kunst? Det er bare grotesk. Det kan være min bror som hopper der, sier Amy.

Forsiktig markering

Markeringen av ettårsdagen her i New York er famlende, og svært forsiktig fra offisielt hold. Man ønsker ikke at hendelsen skal bli politisert, eller overdrevent melodramatisk.

— Hvordan ser dere for dere at denne dagen vil bli markert i fremtiden?

— Jeg vil gjerne at 11. september skal bli en helligdag, sier Amy.

— En internasjonal helligdag, legger moren Cindy til.

Men de er bekymret for at dagen etter hvert vil bli en orgie av amerikansk patriotisme.

— Det hadde vært synd hvis dette bare blir en dag hvor vi slår oss selv på brystet og snakker om hvor tapre amerikanere er og slikt. Det var tross alt mennesker fra over 80 forskjellige land som døde, sier Andrew.

— Jeg skulle ønske at vi kunne ta denne hendelsen og all oppmerksomheten rundt den og bruke den til noe positivt, sette søkelys på hvor meningsløst vold er, uansett hvor og hvordan den oppstår.

Cindy Rice (58)

11. september 2001 ble verden rystet av terrorangrepet mot USA. Hvor var du da det skjedde? Del dine tanker om den dystre dagen på bt.no