Børsene stiger og krisens røde lamper har sluttet å blinke. Wall Street har skrudd opp pengekranen og gjør seg klar til å dusje i bonuser igjen.

I sommer ble det kjent at de største bankene – de samme bankene som hadde mottatt statlig krisehjelp – betalte 5000 ansatte mer enn en million dollar hver i bonus i 2008.

Det ble også kjent at finanskjempen Goldman Sachs har satt av over 11 milliarder dollar – vel 77 milliarder kroner – til å belønne sine ansatte i år.

Har ligget lavt

De trodde nok at det verste var over.

Finansbaronene har lykkes i å ligge lavt lenge etter at de ble beskyldt for å sette sivilisasjonen i fare med sin grådighet i fjor høst. Goldman har betalt tilbake krisehjelpen den fikk av staten, og tjener penger igjen. Da må vel det være lov å unne seg litt ekstra?

Nå kan vel Wall Street-toppene vende tilbake til sitt gamle liv, etter å ha gått en ydmykende kanossagang i media og bukket og skrapt og blitt refset av folk som tjener mindre i året enn det de håndsydde dressene deres koster?

Denne uken fikk de svar.

Nei, sier Barack Obama.

Nei, sier EU.

Nei, sier den amerikanske sentralbanken The Federal Reserve.

Gadd ikke høre på Obama

Kjempebonuser og finansakrobater var tilbake på førstesidene denne uken.

EU, med Frankrike og Tyskland i spissen, annonserte at de vil forsøke å få til en global avtale om begrensninger for bonus og lønnsavtaler på G-20 møtet i London den kommende uken.

Fredag fulgte den amerikanske sentralbanken Federal Reserve opp. The Fed jobber med et regelverk for lønns— og bonussystemet i de største finansinstitusjonene. I praksis betyr det at bankene i fremtiden må få godkjent lederlønninger og bonuser av sentralbanken, ifølge The Wall Street Journal.

President Obama var også på Wall Street denne uken for å minne finansmiljøet på at han holder et øye med dem, på ettårsdagen siden Lehman Brothers kollaps.

«I stedet for å lære av finanskrisen, har Wall Street valgt å ignorere denne lærdommen. Ved å gjøre det setter de ikke bare seg selv, men hele landet, i fare,» sa Obama til finanseliten.

«Vi vil ikke gå tilbake til den uansvarlige oppførselen og den ørkesløse sløsingen som var kjernen i denne krisen, der altfor mange var motivert av raske penger og store bonuser.»

Det mest oppsiktsvekkende med Obamas tale, som inneholdt få konkrete forslag, var imidlertid at ingen av toppsjefene i de store bankene gadd å være til stede.

«Banksjefenes fravær fortalte oss i all mulig tydelighet, mer enn noen teknisk diskusjon om å regulere markedet, hvilken innstilling Wall Street egentlig har», skriver MIT Professor Simon Johnson på sin blogg.

Johnson, tidligere sjeføkonom i Verdensbanken, sier at frøene til den neste finanskollapsen «allerede har begynt å spire».

– Hvis bankene får fortsette å gamble med penger backet av garantier fra skattebetalerne, vil de gå tilbake til den oppførselen som gjorde at de ga tusener av milliarder i råtne lån, sier Johnson til The New York Times.

Bekymringsmeldinger

Det har begynt å komme bekymringsmeldinger fra Johnson og andre markedseksperter den siste tiden. De mener Wall Street er tilbake til gamle takter, der forkortelsen IBG-YBG er rådende mantra.

IBG-YBG står for «I'll be Gone, You'll Be Gone» (jeg vil være borte, du vil være borte), og blir ofte brukt til å forklare mentaliteten til Wall Street når det gjelder tvilsomme investeringer og finansprodukter.

Med andre ord; «innen dette kollapser vil både du og jeg være langt vekke, med profitt og bonus i god behold, mens andre må ta støyten og betale regningen».

Etter at finanskrisen nesten veltet hele det internasjonale finansmarkedet i fjor høst, ble denne typen uansvarlighet utpekt som den store synderen. Lønns- og bonusordninger belønnet uforsvarlig risikotakning og oppfordret til snuskete finansprodukter.

Kritikerne av bonusordningene har lenge hevdet at disse fungerer mot sin hensikt, og setter verdensøkonomien i fare.

­– Det er et system som er tuftet på at en toppsjef kun bryr seg om seg selv, og at hovedmotivasjonen for å gjøre en god jobb utelukkende er økonomisk vinning. Jeg syntes et slikt utgangspunkt er absurd, sier økonomiprofessor ved BI, Bård Kuvaas.

Vanskelig å bli kvitt

Til tross for at bonusordningene er blitt sterkt kritisert, og nå angripes fra alle kanter, kjemper imidlertid bankene med nebb og klør for å beholde dem. De driver intens lobbyvirksomhet i Washington for å forhindre regulerende lovgivning.

«Business er tilbake i full sving i finanssektoren, nå som staten bruker skattepenger for å garantere mot høy risiko. Derfor ønsker mange på Wall Street at ting forblir uforandret. De tror ikke lenger på reform, spesielt når det gjelder bonusene deres. Det nye slagordet deres er BAB – Bonuses Are Back,» skriver Der Spiegel i en lang artikkel med tittelen «Tilbake til gamle takter for Wall Streets kasinokapitalister».

Hovedargumentet for å beholde ordningen er at det er nødvendig for å holde på gode medarbeidere, og gi dem insentiver til å gjøre en god jobb.

Men Kuvaas sier forskningen ikke har påvist noen sammenheng mellom rause bonuser og bedre prestasjoner.

– I et marked der alt stiger er det vanskelig å måle prestasjoner, spesielt når man selger produkter som er attraktive. Det gjør bonussystemet til et tvilsomt og vanskelig instrument når det gjelder å vurdere ansattes innsats, sier Kuvaas.

Milliardæren og investoren Peter G. Peterson, som var handelsminister under Nixon, går enda lenger: han advarte i en tale denne uken at bonussystemet er en stor trussel for USAs sikkerhet.

«Vi må slutte å fornekte det åpenbare, slutte å late som om vi kan holde oppe et system som ikke er bærekraftig,» sa Peterson.