Dayton-avtalen, avtalen som skaffet fred i Bosnia, har rundet ti år.

Ti år er det også siden de to hovedmennene bak krigen i Bosnia, presidenten i Republika Srpska, Radovan Karadzic, og hans militære leder, general Ratko Mladic, ble anklaget ved FNs krigsforbryterdomstol i Haag for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.

Like lenge har de vært på flukt. Og til tross for en ny bølge spekulasjoner synes en arrestasjon av de to like langt unna som for ti år siden.

MED ELLER UTEN HJELP - de to har vist en egen evne til å stikke seg vekk. Ifølge de siste forlydender skal Karadzic nå gjemme seg i de vanskelige tilgjengelige fjellområdene mellom Bosnia og Montenegro — noen sier i et gammel serbiskortodoks kloster, mens Mladic skal være et sted i Serbia. Den serbiske regjeringen har senest for en uke siden avvist at den forhandler med Haag-domstolen om utlevering, samtidig kommer det også en rykteflom om at Mladic ikke lenger skal stå under beskyttelse av deler av den serbiske hæren.

Dette har vært en av de vanligste forklaringene - eller bortforklaringene om man vil - på at Mladic og Karadzic har kunnet forsvinne nærmest i løse luften for så å dukke opp et helt annet sted.

De første årene etter 1995 manglet det ikke på verken rykter eller forlydender om at en arrestasjon var nær forestående. «Vi vet til enhver tid hvor de to befinner seg», var omkvedet fra ellers troverdige kilder i NATO-hovedkvarteret i Brussel.

Og man skulle tro at NATO, som på det aktuelle tidspunkt hadde 60.000 soldater i Bosnia med solid etterretningskapasitet, både i form av elektroniske og menneskelige ressurser, ville ha mer enn god nok kapasitet til å fange de to krigsforbrytertiltalte.

Overraskende er det at ikke noen i den fattige og krigsherjede regionen har latt seg friste av den utlovede belønningen på ca. 35 millioner kroner som USA satte opp i 2003. Det var på et tidspunkt da jakten på Saddam Hussein var like resultatløs som jakten på Karadzic og Mladic.

MANGEL PÅ POLITISK VILJE og interesse for å arrestere de to angis i en fersk reportasje fra det franske nyhetsbyrået AFP som sterkt medvirkende til at de to fortsatt er på frifot.

AFP blir fortalt av en tidligere medarbeider i en av de europeiske etterretningstjenestene at de daglig fikk informasjoner om Karadzic, han ble filmet, og det var lett å arrestere ham. Men de fikk aldri noen ordre om å aksjonere.

Når det gjelder Mladic, som i en periode gjemte seg i huler, beskyttet av 500 serbiske soldater, var det frykten for tap blant SFOR-soldater, som var det største hinderet for en aksjon.

Nå har det vært en del meldinger om NATO-aksjoner i løpet av disse ti årene, men soldatene er kommet tomhendt fra aksjonene. Og det må være pinlig for embetsmenn ved Haag-domstolen som flere ganger har uttalt at de er sikre på at de to på rømmen ville være på plass i Haag på en angitt dato. Uten at noe er skjedd.

EN AV DE MER konspirative teorier om hvorfor Karadzic og/eller Mladic ikke er pågrepet, er at det finnes NATO-land som ikke er interessert i at de skal forklare seg for Haag-domstolen.

Det kan føre til at pinlige hemmeligheter fra krigen i Bosna kan bli avslørt.

Når det gjelder serbiske og bosnisk-serbiske myndigheters manglende interesse for å pågripe de to, tilskrives dette at de ikke ønsker å skape noen politisk uro. For mange serbere oppfatter fortsatt de to som folkehelter, selv om en del endret oppfatning etter at serbisk fjernsyn viste en video som knyttet Mladic direkte til massakren i Srebrenica der 8000 muslimske menn ble tatt av dage for ti år siden.

KRIGSFORBRYTERTILTALE: Ratko Mladic (t.v.) og Radovan Karadzic fra den tiden da deregjerte Bosnia.Nå har de vært «på flukt» i ti år. ARKIVFOTO: RANKO CUKOVIC, REUTERS/SCANPIX