Margaret Hilda Thatcher var Storbritannias første og så langt eneste kvinnelige statsminister og dominerte britisk politikk på 1980-talle.

Hun var beundret, men omstridt både blant britene og i utlandet.

Thatcher ble født 13. oktober 1925, som datter av en kolonialkjøpmann i Grantham i Øst-England. Hun studerte kjemi ved eliteuniversitetet i Oxford, der hun ble leder for det konservative studentforbundet. Hun ble valgt inn i Parlamentet i 1959, og ble i 1970 undervisningsminister i Edward Heaths regjering.

Heath tapte valget i 1974, og året etter ble Thatcher utpekt til opposisjonsleder og konservativ statsministerkandidat.

Beinhard økonomisk politikk

På hjemmebane huskes hun først og fremst for sin beinharde økonomiske politikk, der privatisering og kamp mot inflasjon var nøkkelord. Hun var en venn og støttespiller for britisk næringsliv, mens fagbevegelsen betraktet henne som en erkefiende.

1989: Margaret Thatcher får applaus på partiets landsmøte.
SCANPIX
1982: President Ronald Reagan og Margaret Thatcher ved lunsjbordet.
SCANPIX
TOPPMØTE: Deng Xioping møter minister Margaret Thatcheri Beijing.
SCANPIX

I den internasjonale politikken var hun en trofast alliert av USA og ikke minst av den amerikanske presidenten Ronald Reagan. Men selv mange av hennes konservative partifeller mente hun fikk dårlig betalt for sin velvilje mot amerikanerne.

Det gjaldt ikke minst under Falklandskrigen i 1982, som på mange måter ble Thatchers største stund.

Uten hjelp fra amerikanerne gjenerobret britene de forblåste Falklandsøyene i Sør-Atlanteren, som det argentinske militærdiktaturet hadde okkupert.

Egenrådig og uforsonlig

Etter seieren på Falklandsøyene virket Thatchers grep om makten sikrere enn noensinne. Hun var kommet til makten etter det britiske parlamentsvalget i 1979, og hennes konservative parti ble gjenvalgt med store flertall i 1983 og 1987.

Men i 1990 var det brått slutt. Hennes egenrådige og uforsonlige opptreden hadde svekket oppslutningen om henne innad i partiet, og hun ble tvunget til å trekke seg både som statsminister og som partileder.

Etter hennes avgang i 1990 ble det uventet raskt stille rundt Margaret Thatcher.

I 1992 ble hun adlet og fikk tittel av baronesse, men helsen begynte å skrante og fikk en ny knekk da hennes elskede ektemann Denis døde i 2003.

BURSDAG: Dronning Elizabeth (til v.) ankommer Margaret Thatchers 80-årsdag på Mandarin hotell i London.
SCANPIX
POSERER: Mikhail S. Gorbatsjov poserer med statsminister Margaret Thatcher i London.
SCANPIX