presidentinnsettelsen

ATLE M. SKJÆRSTAD atle.skjærstad@bergens-tidende.no

Han kom ned trappene på det storslåtte Lincoln-monumentet med tommelen opp. Han kastet slengkyss i alle retninger til de angivelig 75.000 som torsdag kveld var samlet til den offisielle åpningen av den lange presidentinnsettelseshelgen i den amerikanske hovedstaden.

Men George W. Bush virket ikke direkte lykkelig over tanken på at han klokken 12.00 i dag (18.00 norsk tid) skal legge hånden på George Washingtons bibel fra den første presidentinnsettelsen i 1789 og høytidelig sverge at han vil «bevare, beskytte og forsvare USAs grunnlov og lover».

Men da latinopopstjernen Ricky Martin avsluttet åpningshøytideligheten og trakk den presidentvalgte inn på scenen, og fyrverkeriet spraket og buldret over hovedstaden, var det som om Bush tødde opp og viste det hans nære medarbeider Karen Hughes omtaler som hans fenomenale evner til å skape forbindelser. Mens mange kjempet om en plass fremst i rampelyset, gikk den nye presidenten rundt og takket «de som var med» – orkesteret, aktørene, scenearbeiderne.

«Perfekt bo» Bill Clinton forlater Det hvite hus med en lang politisk skryteliste. Ferske meningsmålinger forteller at han er like populær som Ronald Reagan var da han takket for seg i 1989.

Men Clinton klarte neppe å stjele rampelyset fra etterfølgeren med den fjernsynssendte avskjedshilsenen han leverte i beste sendetid torsdag.

Det var nemlig bokholderen Clinton som kom inn i stuene til folk, etter at mange, også via de største fjernsynsstasjonenes nær to og en halv time lange direktesending, hadde opplevd en ny president som etter hvert demonstrerte ekte varme og glede overfor dem som hadde gjort seremonien til en festforestilling.

Kanskje ikke så glitrende med Holywood-stjerner fra øverste hylle som da Clinton tok over, men jordnært og mer rettet mot den «vanlige» amerikaner. I den grad han finnes.

«Det gode mennesket» Der på scenen under Lincoln-monumentet fremsto George W. Bush som «det gode mennesket» hans visepresident Dick Cheney hadde omtalt ham som.

Et menneske fylt av ærefrykt, nærmest ydmyk, som understreket at han ikke kom til å ta presidentembetet for gitt.

— Det er et embete som ikke tilhører noen enkeltperson, men hele det amerikanske folket, sa Bush, og understreket på ny at han ser det som sin viktigste oppgave å tjene alle amerikanere i arbeidet for å gi USA en ny start.

Nettopp det kommer til å bli hovedtema i den 10-12 minutter lange tiltredelsestalen i dag.

— Han kommer ikke til å bruke mange ord, men han vil den skal være så innholdsrik og poengtert som mulig, sier en medarbeider.

— Poenget er ikke hvor mange ord han sier, og hvor lenge han taler. Det kommer an på hvordan han sier det, hva han sier, og hvordan tilhørerne oppfatter der, sier en analytiker. - Det er den første politiske talen til en ny president, den skal ikke bare være en demonstrasjon i veltalenhet

Nå er aldri tiltredelsestalen på trappene foran vestsiden av Kongressbygningen noen lang tale. Selv Bill Clinton, kjent for sine lange og ordrike taler, nøyde seg med 22 minutter da han ble innsatt for fire år siden.

Og det var litt av en overraskelse at han klarte å avslutte det som er kalt «det lengste farvel» med fjernsynstalen torsdag, den varte bare ni minutter.

Den lengste og korteste Den lengste innsettelsestalen ble for øvrig holdt i 1841. I forrykende snøvær talte William Henry Harrison i 1 time og 45 minutter. - Mine kjære landsmenn, når jeg nå er på plass i det embetet dere har plassert meg i, tar jeg et kjærlig farvel med dere, avsluttet han talen.

Harrison visste ikke hvor rett han hadde. En måned senere døde han av lungebetennelse. Han er den president som til nå har kortest tid i embetet.

George Washington er den som har holdt den korteste talen. Da han ble innsatt for andre gang i 1793, talte han i to minutter og fremsa 133 ord.

Bygger et dynasti Når George W. Bush formelt har overtatt i dag, har han også gjenerobret det embetet faren mistet til Bill Clinton i 1992.

Han mener at faren ble urettferdig behandlet, og skriver i sin fortsatt ferske selvbiografi at han regner med at ettertiden vil bedømme faren bedre enn samtiden gjorde.

Bush blir den andre sønnen som etterfølger en far som president. Kanskje den første som klart og tydelig i sitt valg av regjeringsmedlemmer og andre nære medarbeidere knytter båndene tilbake til folk som sto faren nær. Det kan være begynnelsen til et politisk dynasti i amerikansk historie, særlig fordi andre Bush'er er fremhevet som større politiske talenter enn han som nå blir president.

Se fremover George W. Bush vil i dagens tale antakelig forsøke å understreke at det er viktig å se fremover, ikke dvele ved fortiden og det uheldige valget i Florida.

Men Bush er ikke den første presidenten som har flyttet inn i Det hvite hus etter krangel om opptelling av stemmer.

For 124 år siden ble hans partifelle Rutherford B. Hayes tatt i ed i en hemmelig seremoni i det røde rommet i Det hvite hus etter en krangel med demokraten Samuel J. Tilden som fikk fjorårets tautrekkinger og juridiske diskusjoner til å likne en lett opphisset krangel i sandkassen.

Tilden hadde, som partifellen Al Gore, flertall i folket, men manglet én stemme i valgmannskorpset til å kunne utropes til seierherre. Det manglet ikke på anklager om valgfusk og andre stygge triks. Opptellingene i Louisiana, Sør-Carolina og - Florida - skulle avgjøre.

Det gikk så langt som at noen truet med borgerkrig.

Kanskje ikke så rart at seremonien var hemmelig etter at Hayes ble tilkjent seieren med en stemmes overvekt.

Først dagen etter fikk folket bivåne edsavleggelsen i full offentlighet. Men da var det altså allerede gjort.

Verdiene fra Texas Da han kom til hovedstaden onsdag, hadde George W. Bush lagt bort den hvite stetsonhatten. Den manglet ikke da han fløy over halve Texas for å ta farvel med hjembyen Midland før kursen ble satt mot Washington D.C. Det gjorde han for å forsikre sambygdingene at han tar med seg arven fra Vest-Texas – godt naboskap, toleranse, respekt for mennesker med annen bakgrunn og troen på Gud - når han nå skal styre landet.

Om han glemte hatten på flyet, får han sikkert en ny, om han bare går ut på gaten. For Texas har invadert Washington D.C. med stetsonhatter, tversoversløyfer og cowboystøvler. Du ser og hører dem overalt, sammen med alle de andre som er kommet fra «hele USA» for å feire innsettelsen av den 43. presidenten. I tv-program og avisspalter fortelles det nå hvordan Texas-stilen vil overta i restauranter, selskapsliv og væremåte.

Større biffer og mer uformelt.