VALGKAMPEN om å bli Demokratenes presidentkandidat har pågått i omkring et halvt år.

I dag er det alvor. Når mandagen er i ferd med å bli tirsdag i vår del av verden, starter valgmøtene i delstaten Iowa. Og vi kan tirsdag morgen våkne opp til et resultat som snur opp ned på en del forestillinger om hvem som peker seg ut som den mest opplagte vinneren på Demokratenes virkelige nominasjonsmøte om et nytt halvår.

NOMINASJONSVALGET i Iowa har først og fremst fått mye oppmerksomhet på grunn av tidspunktet.

Det har en heller kort historie. Første gang det ble arrangert var i 1972, i 1983 ble det vedtatt en lov som sier at nominasjonsvalget i Iowa skal holdes åtte dager før alle andre nominasjonsvalg, i praksis før New Hampshire som fortsatt holdes som det virkelige landemerke for valgkampstart.

Forskjellen mellom Iowa og New Hampshire er at valget i Iowa skjer på partimøter i de enkelte valgdistriktene. Det betyr også at kandidatene må drive valgkamp på en helt annen måte. De må ut i lokalmiljøene, til kafébesøk, pannekakefrokoster, taler og vanlige valgmøter, treffe velgerne ansikt til ansikt — også det en del av lovgivningen.

Kanskje er det dette som har gitt utslag den siste uken, og som kan bli bestemmende for det videre forløp av primærvalgprosessen.

DEN SISTE MENINGSMÅLINGEN, offentliggjort i delstatens storavis Des Moines Register, tegner, om ikke annet, bildet av et uhyre jevnt og spennende kappløp om stemmene mellom fire hovedkandidater. Samtidig bekrefter den at de to senatorene John Kerry og John Edwards i løpet av den siste uken har sanket en oppsiktsvekkende oppslutning.

Kerry ligger med ett på popularitetstoppen (26 %), Edwards nummer to (23 %), Howard Dean er nummer tre (20 %) og kongressmann Richard Gephardt på fjerdeplass (18 %).

Og det er disse fire det handler om. De fire øvrige kandidatene, som helt eller delvis valgte å ignorere Iowa, er havnet i skyggenes dal. Ikke minst for tidligere visepresident Joe Lieberman (1 %) kan dette få alvorlige konsekvenser når velgerne i New Hampshire skal si sitt om en uke.

Den tidligere Vermont-guvernøren Howard Dean var tidlig favoritt i Iowa, falt ned på annenplass på Des Moines Registers måling i november, men kapret tilsynelatende tilbake førsteplassen ifølge et utall meningsmålinger som har vært publisert siden.

Men utviklingen har nyansert dette hovedinntrykket de siste par ukene. Først var det Richard Gephardt som klatret opp på siden av Dean, før også Kerry og Edwards begynte å samle «poeng». Den positive utviklingen for de to siste er kommet den siste uken, mens Dean og Gephardt økte intensiteten i en riktig politisk skittkasting der konkurrentene og ikke politikken var det viktigste budskapet.

I DEMOKRATENES nominasjonsvalg i Iowa konkurreres det om 55 utsendinger til landsmøtet i Boston i juli.

Disse utsendingene fordeles i henhold til stemmeandelen den enkelte får. Tar man hensyn til feilmarginene som ligger i den siste Iowa-målingen kan de fire komme til å fordele disse utsendingene rimelig likt mellom seg. Dette er en betydelig «seier» for Kerry og Edwards, som mange analytikere i USA så smått var begynt å avskrive. Edwards er for øvrig den som har «klatret» mest på denne målingen, for to måneder siden hadde han under ti prosent oppslutning.

Foran mandagens nominasjonsmøter sier lokale analytikere at det vil være deltakelsen i møtene som vil avgjøre hvem som vinner, uten at noen direkte tør tippe hvem av de fire som trekker størst fordel av det store fremmøtet. Alt peker imidlertid i retning av at fremmøterekorden fra 1988 vil bli slått - da var det 125.000 som deltok. Til sammenlikning var det omkring halvparten som møtte frem til nominasjonsmøtene i 2000. (For ordens skyld: Demokratenes presidentkandidat Al Gore fikk 638.517 stemmer i Iowa under valget i 2000). Og værforholdene ligger til rette for stor deltakelse, det er fint mildvær i en del av USA som på denne tiden av året kan oppleve det reneste inferno i hvitt.

Ytterligere et spenningsmoment krydrer situasjonen før nominasjonsmøtene starter: Omkring halvparten av de spurte sier de er rede til å endre mening om hvilken kandidat de vil gi sin støtte.

IOWA ER SOM NEVNT, bare en ouverture til det som skal skje videre. Og det skal trykkes mange hender, barn skal klemmes og uendelig mange kaffekopper skal drikkes før sluttstrek kan settes.

Verd å ha med i bakhodet er at bare et fåtall av dem som er blitt presidentkandidater eller presidenter i USA i årene etter annen verdenskrig har tatt skrittet fra Senatet eller Representantenes hus til Det hvite hus. De er kommet fra guvernørenes rekker. Av presidentene fra Richard M. Nixon i 1968 og til dagens president er det fem av de syv som hadde guvernørembetet som sitt utgangspunkt.

FULL FART: Howard Dean startet sin valgkampanje – «People Powered Road Trip» – i Des Moines onsdag forrige uke.<br/> FOTO: JIM BOURG, REUTERS
OPTIMISTISK: En meget optimistisk John Edwards i sitt hovedkvarter i Des Moines to dager før nominasjonsvalget i Iowa.<br/> FOTO: JEFF J. MITCHELL, REUTERS
ANNEN BAKGRUNN: John Kerry møtte amerikanere med asiatisk bakgrunn på Romance Café i Des Moines i forrige uke.<br/> FOTO: JASON REED, REUTERS
STÅLARBEIDERE: Dick Gephardt møtte stålarbeidere i Des Moines i går i håp om å kapre deres stemmer i dag.<br/> FOTO: WIN MCNAMEE, REUTERS