• Her har vi fremtidens hav, sier professor Ulf Riebesell og peker på noen hvite plasttelt som ligger og flyter i sjøen. Inne i teltene ligger flere millioner alger og tester hvordan det er å være alge i år 2100.

Teltene, 9 i tallet, stikker 10 meter ned i sjøen. Hvert av dem har et volum på 25 kubikkmeter. Det er fylt med sjøvann og hermetisk lukket.

— I disse tre teltene er det normalt, altså dagens, innhold av klimagassen CO2. I disse tre har vi øket CO2-innholdet med 50 prosent, og i de tre siste teltene har vi fordoblet CO2-innholdet, forklarer Riebesell, mens han viser oss rundt på forskningsanlegget.

Vi befinner oss på en flåte innredet som forskningsstasjon. Men vi er verken langt til havs eller i et eller annet eksotisk farvann. Tvert om. Flåten ligger for anker 200 meter fra kaien til Universitetet i Bergens marinbiologiske forskningsstasjon på Espegrend. Ved Raunefjorden. Dunder og brak rett over hodene våre minner oss stadig vekk om at vi befinner oss midt under innflygingen fra sør til Bergen lufthavn på Flesland.

Forskning betalt av EU

Ulf Riebesell er professor i marin biogeokjemi ved universitetet i Kiel. Riebesell har brakt med seg en hel gruppe forskere og studenter til Espegrend. De har allerede vært her i flere uker. Sammen med forskere fra Bjerknessenteret for klimaforskning ved Universitetet i Bergen studerer de alger og CO2 frem til midten av juni. Arbeidet foregår dels ute på flåten, og dels i laboratoriebygningen inne på land, som er spekket med alskens måleinstrumenter.

Riebesells gruppe er én av i alt 47 større og mindre grupper fra flere land som har satt seg fore å finne ut hvordan havet kan bidra til å begrense økningen av CO2 i atmosfæren. Carboocean er navnet på forskningsprogrammet. Det startet i vinter og skal strekke seg over fem år. EU betaler regningen på 116 millioner kroner, men det hele koordineres og ledes av Bjerknessenteret.

- Et utrolig eksperiment

— Hvorfor gjør dere dette? Hva foregår inne i disse teltene?

— Hensikten er å finne ut hvordan livet i havet reagerer på økt CO2-innhold i sjøvannet. Vi må nemlig ta i betraktning at CO2-innholdet i havet, på samme måte som i atmosfæren, kan komme til å øke kraftig i det nærmeste hundreåret. Vi slipper ut et par milliarder tonn CO2 hvert år. Av dette tar havet opp ca. en fjerdedel. Litt etter litt vil dette forandre den kjemiske likevekten i havet. Spørsmålet som vi stiller oss, er hvilken retning denne utviklingen tar, forklarer Ulf Riebesell.

— Hva kan skje dersom CO2-innholdet i havet fordobles?

— Det er det vi forsøker å finne ut. Menneskene er i ferd med å gjennomføre et utrolig eksperiment med de enorme utslippene av klimagasser. Ingen kan si presist hva som blir resultatet, verken i atmosfæren, på land eller i sjøen. Derfor tester vi her på Espegrend virkningen av sjøvann med forskjellig CO2-innhold på mikroorganismer som lever i havet. Den algen vi har mest av heter Emiliania huxley, som er svært vanlig og svært viktig for næringskjeden i havet.

Skallet sprekker

— Det vi vet, er at økt CO2-innhold vil gjøre havet surere. Det virker i prinsippet nøyaktig på samme måten som når vi fyller CO2 på en brusflaske. Tidligere forsøk har også vist at kalkskallet som omgir disse algene påvirkes ved at det sprekker opp og får huller. Dette kan vi tydelig se under mikroskop. Samtidig er det ting som tyder på at algen inni skallet klarer seg bra i surere sjøvann. Men dette trenger vi mer kunnskap om. Det for eksempel avgjørende for fiskebestandene i havet hvordan mikroorganismene reagerer på endrede kjemiske forhold.

— Vil algene være i stand til å tilpasse seg de endrede forholdene?

— Det er enda et spørsmål vi forsøker å finne svar på. Algene formerer seg veldig raskt. Opptil 30.000 generasjoner frem til 2100. Det gir håp om at algene vil være i stand til å tilpasse seg endrede forhold i havet. Derimot ser det dårligere ut for korallene, som bruker svært lang tid på å skifte fra en generasjon til den neste, sier professor Ulf Riebesell.

<b>IDYLL:</b> Professor Ulf Riebesell og hans forskerteam har hatt noen fine dager på forskningsflåten på Espegrend. - Men jammen har vi hatt nok ruskevær også, sier han. Teltene inneholder sjøvann, mikroorganismer og ulikt innhold av CO2. Slangen inn gjennom teltduken regulerer CO2-innholdet.