Beredskapen skal være tilstrekkelig, sier både statsminister Kjell Magne Bondevik og sjefen for Politiets Etterretningstjeneste (PET) Jørn Holme. Men sikkerhetstiltakene er økt.

Norge har fått advarsler tidligere på grunn av deltakelse i krigen mot terrorister i Afghanistan. Selv om det ikke kom spesifikke trusler mot Norge i meldingen fra den angivelige al Qaida-gruppen som påtok seg ansvaret etter torsdagens niddåd i London, er det grunn til å ta tidligere advarsler mot Norge langt mer alvorlig enn det norske myndigheter har gitt uttrykk for hva de gjør.

MÅL I NORGE vil være det reneste gjettverk, men det er grunn til å regne med at det vil finne sted i en av de største byene. Et mål for terrorister er å ramme flest mulig uskyldige, å forsøke å lamme mest mulig av samfunnet, og at det er en så iøynefallende hendelse at den vekker oppmerksomhet i store deler av verden.

Tilsynelatende ønsker også terroristene at det skal skje i land der de har mange «sympatisører». Dermed blir aksjonen også en slags «hilsen hjem» — for å si det kynisk.

Oljerelatert virksomhet er antakelig et utpekt mål - ikke nødvendigvis oljeplattformer i Nordsjøen, like gjerne kan det være tankskip på vei med sin last til et raffineri eller omlastingsterminal, for bare å ha nevnt noen «opplagte» mål. Det kan være kraftstasjoner og ledningsnett, det kan være kommunikasjoner - T-banenettet i Oslo, jernbanestasjoner o.l. For ikke å snakke om et cruiseskip i en norsk fjord, eller ved kai i en av de store byene. Det vil i så fall være et anslag som vil kreve stort vågemot.

Eller det kan være arrangementer som samler mange mennesker, festivaler, idrettsarrangement eller liknende. Anslag mot enkeltpersoner er lite sannsynlig, om målet ikke er så iøynefallende at det vil vekke internasjonal oppsikt.

Om ikke flere aksjoner er planlagt å finne sted i rask rekkefølge, er det sannsynlig at det kan være en god stund før noe skjer i Norge.

Men den allmenne bevissthet bør skjerpes slik at «troen» på risikoen for at det kan skje her, fester seg hos folk flest.

I LONDON HAR en ny gruppe påtatt seg ansvaret for illgjerningen: Abu Hafs al-Masri-brigaden.

Det var samme gruppering som 11. mars 2004 tok på seg ansvaret for togbombingen i Madrid. I utgangspunktet ble den avvist, men det viste seg senere at brigaden i aller høyeste grad var virkelig.

Navnet er hentet fra dekknavnet til den nå avdøde al Qaida-lederen Muhammed Atef (egypter) som sto Ayman Zawahiri meget nær. Han var knyttet til terrorbombingene i Kenya og Tanzania og han hadde direkte forbindelseslinje til anslaget mot World Trade Towers. I noen kilder omtales Hafs som al Qaidas øverste militære leder.

Terrorbombingene mot jødiske synagoger og det britiske generalkonsulatet i Istanbul regnes også som brigadens verk.

Mønsteret for bombingene i Istanbul og Madrid er det samme, lokale celler står for hovedarbeidet, mens den eller de som gir den endelige ordren kommer utenfra. Er det denne gruppen som står bak, er det en antydning om at London-politiet og deres samarbeidspartnere står overfor en svært vanskelig jobb i den omfattende etterforskningen.

Men er det noe britene kan, er det grunnleggende nitid politiarbeid, og det var dette som felte Madrid-bomberne der opprullingen skjedde meget raskt - etter at det såkalte ETA-sporet ble forlatt.

DEN NORDEUROPEISKE USKYLDIGHET ble også rammet av bombene i London.

Danmark ble utpekt som nytt mål. Og vi så allerede fredag hvordan danske myndigheter skjerpet den offentlig synlige beredskap.

Mange uttalelser fra norske myndigheter peker i retning av at man ønsker å berolige nordmenn om at «slikt kan ikke skje her».

Håpet er at de har rett.

<b>UTENRIKSSJEF:</b> Atle Skjærstad er utenrikssjef i Bergens Tidende.