KLAUS JUSTSEN

Bush-regjeringen kan ikke ture frem som den vil utenom det sivile rettssystemet i sin jakt på terrorister, fastslår to amerikanske domstoler.

I to selvstendige saker konstaterte dommerne at regjeringen ikke har rett til å fastholde mistenkte terrorister på ubestemt tid, enten det skjer innenfor eller utenfor landets grenser.

Kjennelsen kan få avgjørende betydning for behandlingen av 660 Taliban— og al Qaida-medlemmer som i to år har vært internert på den amerikanske Guantanamobasen på Cuba som «fiendtlige kombattanter».

«En trussel mot USA»

Selv om den føderale domstolen i San Francisco med to mot en stemme fastslo at regjeringen enten må reise anklage mot de anholdte eller løslate dem, får kjennelsen imidlertid ikke umiddelbare konsekvenser.

Kjennelsen gjør det derimot klart at de 660 mennenes skjebne, blant dem en enkelt dansk statsborger, vil bli avgjort av den amerikanske Høyesterett. Den øverste domstolen og dens ni medlemmer besluttet i forrige måned å ta saken opp til behandling.

President Bush og justisminister John Ashcroft har avvist innenlandsk og utenlandsk kritikk med påstander om at de 660 utgjør en trussel mot USAs sikkerhet. De er samtidig utenfor landets rettssystem og har derfor ikke krav på juridisk bistand eller andre former for beskyttelse.

Deres skjebne kan bli avgjort ved et militært tribunal, men ennå har ingen sak nådd så langt. Domstolen i San Francisco fastslår nå at påstanden om at fangene er utenfor det amerikanske rettssystemet, ikke holder.

Derfor strider forvaringen av dem ikke bare mot den amerikanske forfatningen, men den er også et klart brudd på internasjonal lovgivning konstaterer to av de tre dommerne. Kjennelsen tilføyes et krav om at fangene enten stilles for retten eller løslates.

Bekymret over dommen

Regjeringen har straks gjort det klart at den ikke akter å oppfylle dette kravet. Presidentens talsmann Scott McClellan hevder at kjennelsen er et brudd på presidentens autoritet og dessuten strider mot andre kjennelser. En annen føderal domstol har tidligere akseptert påstanden om at de fiendtlige kombattantene kan holdes tilbake på ubestemt tid så lenge de sitter på Cuba.

— Det er presidentens høyeste plikt å beskytte det amerikanske folk. Vi mener at kjennelsen fra San Francisco er bekymrende og feilaktig, fastslår talsmannen.

Den andre saken som var innbrakt for appelldomstolen i New York, omfatter amerikaneren Jose Padilla, som i mai i fjor ble anholdt i Chicagos lufthavn. Justisminister Ashcroft meddelte med brask og bram at arrestasjonen hadde avverget et angrep med en såkalt skitten bombe som ville spre radioaktivt materiale.

30 dagers frist

Siden arrestasjonen har Padilla vært holdt isolert uten adgang til juridisk bistand. Regjeringen hevder at kontakt med en advokat ville bringe etterforskningen i fare.

Nå fastslår domstolen i New York med to stemmer mot en at presidenten ikke har autoritet til å holde tilbake en amerikansk statsborger på ubestemt tid bare ved å erklære at han er en fiendtlig kombattant.

Dommerne konstaterer med en snev av sarkasme at Padilla ikke var i nærheten av noen kampsone da han ble anholdt og derfor har rett til å bli behandlet som alle andre amerikanere som arresteres.

Appelldomstolen har gitt regjeringen 30 dager til å løslate Padilla eller til å få de juridiske forhold i orden. Det blir sett på som gitt at Padilla blir i fengselet. Det er mulig at det reises tiltale mot ham, eller at han holdes tilbake som et viktig vitne.

Denne form for tilbakeholdelse på ubestemt tid er også blitt skarpt kritisert som et eksempel på maktmisbruk. Flere saker venter på en avgjørelse i retten.

Juridiske eksperter er enige om at de to kjennelsene er langt det alvorligste tilbakeslag regjeringen har lidd i kampen mot terror. Flere hevder at fremfor alt justisminister John Ashcroft er blitt trengt opp i et hjørne. Han må nå håpe på at Høyesterett gir ham en håndsrekning.

Borgerrettsgrupper hilser de to kjennelsene velkommen. De bekrefter etter deres mening påstander om at regjeringen gjør seg skyld i alvorlige brudd på forfatningen når den forsøker å holde terrormistenkte utenfor rettssystemet.