Både Israel og USA gjør krav på å drive lovlig jakt, men selv om de har hvert sitt bytte i kikkerten, går de likevel i veien for hverandre.

Israels omfattende militære aksjoner mot selvstyrte palestinske byer på Vestbredden den siste uka, passer dårlig inn i de amerikanske forsøkene på å etablere en bred internasjonal koalisjon i kampen mot Osama bin Laden og Taliban-regimet i Afghanistan.

Språkbruken i reaksjonene fra Washington har vært overraskende klar. Philip Reeker i det amerikanske utenriksdepartementet sier det er uakseptabelt at en rekke sivile palestinere er blitt drept og påpeker at Israels operasjoner i de palestinske områdene bare har ført til økt spenning og vold i regionen.

— Israels forsvarsstyrker må straks trekkes tilbake fra alle palestinskkontrollerte områder, og ingen flere slike operasjoner bør bli gjennomført, uttalte Reeker tirsdag.

Så sent som onsdag trosset den israelske hæren det amerikanske stoppsignalet, da soldater støttet av stridsvogner rykket inn i utkanten av Ramallah, arresterte palestinere og såret fire politimenn.

"Golfkrig II"

For israelerne minner situasjonen om det som skjedde under Golfkrigen for ti år siden, da USA brukte både overtalelser, store pengebeløp og sikkert også litt ris bak speilet for å få israelerne til å holde seg i ro, da de irakiske scudrakettene begynte å slå ned i den jødiske staten.

Da som nå gjaldt det å bygge opp og sikre en internasjonal koalisjon med bredest mulig arabisk oppslutning. I 1991 var det Saddam Husseins invasjonsstyrker i Kuwait som skulle til livs, og nå er det Osama bin Laden og Taliban-regimet i Afghanistan som er målet for USAs krigføring.

For å understreke at krigen mot terrorisme ikke er rettet mot den arabiske eller den islamske verden, er det helt avgjørende for USA å ha de toneangivende arabiske landene med i koalisjonen.

Disse landene vil ikke delta i et samarbeid med en israelsk hær, som i arabiske øyne går amok på Vestbredden og driver sin egen menneskejakt på arabiske aktivister.

- Samme metoder

Sharon har brukt som argument at israelerne bare benytter de samme metodene som USA, når de sender soldater og stridsvogner inn i Betlehem og Ramallah på jakt etter gjerningsmennene som drepte den israelske turistministeren Rehavam Zeevi for en uke siden.

Den palestinske organisasjonen PFLP har tatt på seg ansvaret for drapet, og Israel har satt i verk den største militære operasjonen siden 1994 i jakten på gjerningsmennene. Onsdag opplyste Sharon at det er gjort noen "meget viktige arrestasjoner".

Et 20-tall sivile palestinere er blitt drept i operasjonene, og Arafat har fått beskjed om at de kan bli trappet opp dersom han ikke utleverer de arresterte PFLP-medlemmene. Drapet på Zeevi har skapt en helt ny situasjon, ifølge Sharon.

Sharon i klemme

Like etter drapet på Zeevi sist tirsdag var det en viss bekymring i det palestinske ledersjiktet for at Arafat selv kunne bli neste mål for Sharons likvidasjonspolitikk. Tidspunktet ville i tilfelle vært svært ugunstig sett med amerikanske øyne.

— Sharons mål er ikke å fjerne Arafat nå, men å legge press på ham, sier en kilde med nær tilknytning til den israelske regjeringen.

I tillegg til alle de uoppgjorte stridsspørsmålene med Arafat og presset fra USA, er Sharon kommet i klemme mellom regjeringskoalisjonens høyrefløy og Arbeiderpartiet som har truet med å bryte ut av samarbeidet.

For snart 20 år siden overså Israel de blinkende gule lysene fra USA, da landet invaderte Libanon. Da var Sharon forsvarsminister. Nå er han blitt statsminister og har fått rødt lys, men til nå har han ikke stanset operasjonene på Vestbredden.

Grunnen til at han setter forholdet til USA på en slik hard prøve kan være mange, men den viktigste er at han for enhver pris vil avverge en avtale med palestinerne, skriver Gideon Samet i avisen Haaretz.

Torsdag kommer regjeringen trolig sammen til krisemøte for å drøfte stoppsignalet fra president Bush, og det er ventet at stridsvognene blir satt i revers før eller senere.

Når Sharon ikke bakket ut straks, ligger forklaringen i en av disse tomme macho-gestene. Ved å vise litt trass, skal han bidra til å stive opp den nasjonale holdningen, skriver Samet.

(Ole Walberg, NTB)