KENT OLSEN

Manfred og Britta var opptatt av å få henne over til vest. Han fikk høre om en gruppe studenter som jobbet med planer om å hjelpe østberlinere til friheten. Bare nødvendige opplysninger ble utvekslet, og Meier visste bare om sin egen lille samarbeidsgruppe.

Planen gikk ut på å grave en tunnel på 50 meter fra en kolonihage i Neu-Kölln (Vest-Berlin) til et hus i et industriområde i Treptow (Øst-Berlin). 7. august 1962 skulle noen østborgere møte et bestemt sted på et bestemt tidspunkt, bli kjørt til tunnelens øståpning, der medlemmer av studentorganisasjonen ville føre dem til vest.

Alt gikk galt

Manfred Meier forteller at han 7. august kl. 9 sendte en kurer til Øst-Berlin for å sette i gang en telefonkjede. Kl. 11 var kureren ennå ikke kommet tilbake og Meier sendte en ny. Da denne heller ikke var tilbake kl. 13, visste Meier at noe var gått galt. Han tok selv over for å advare andre, ikke minst kjæresten Britta.

Det skulle vise seg at Stasi kjente planen og hadde satt opp en felle så alle, omkring 40, ble arrestert. Også Meier. Etter DDRs oppfatning hadde de begått en «grenseprovokasjon». Men det skulle bli alvorligere.

Manfred Meier forteller dette som bakgrunn for sine to egentlige anliggender — og for å gi kjennskap om ...

n hvorledes Stasi var i stand til å misbruke saken og manipulere en skueprosess mot ham til skrekk og advarsel

n at alle de 100.000 eller flere Stasi-medarbeiderne har sluppet unna etter å ha påført så mange mennesker lidelser og nød, blant annet fengselsopphold.

Forræderen

Meier ble brakt til det beryktete Stasi-fengselet Hohenschönhausen. Han ble snart klar over at det hadde vært en forræder i hans gruppe. Stasi kokte sammen løgner om at gruppen hadde hatt våpen og ville bruke dem, og at han som påstått menneskesmugler skulle ha fått penger for, som Stasi sa, «å forføre» Britta ut av Øst-Berlin. Meier ble også beskyldt for å være «krigsagitator», fordi han hadde forbrutt seg mot DDR, som jo var en «fredens stat».

Igjen og igjen ble han i avhør oppfordret til å fortelle alt han visste om planer om våpenbruk. Han visste ingenting om våpen, men ble igjen og igjen beskyldt for å lyve.

For åpent kamera

21. august arrangerte Stasi en tv-sending der Meier og en viss Horst Sterzick, en påstått amerikansk agent, ble forhørt. Sakene ble blandet sammen, så seerne fikk inntrykk av at Meiers studentgruppe hadde noe med amerikansk spionasje å gjøre. I mellomtiden var gruppen blitt til «den beryktete Girrmann-gruppen», en terrororganisasjon som ikke ville ha nølt med å bruke skytevåpen.

Aksjonen ble påstått å ha vært støttet av vestlige myndigheter, Stasi hevdet at det ved den vestlige enden av tunnelen hadde vært politi, leger, ambulanser og sensasjonsreportere.

Neste dag sto det i et utførlig referat i kommunistorganet Neues Deutschland, at disse forholdene med Meier og Sterzick «på ny beviste at slike forbryterske provokasjoner finner sted under beskyttelse av Vest-Berlins bystyre og politi.» I tittelen ble det til at disse «ekstremistene» ikke ville ha veket tilbake for drap.

Vest-agent

Meier var blitt til en «vestagent». Hans forsøk på å få kjæresten ut i frihet, ble av Stasi utlagt til at «bakmenn i Bonn og USA systematisk forberedte blodige aksjoner og drap» (Neues Deutschland). Hans gruppe ble karakterisert som en «muldvarp- og terrororganisasjon».

Manfred Meier ble dømt til syv års fengsel. Etter tre og et halvt år ble han kjøpt fri av den vesttyske regjering i Bonn. Kjæresten Britta fikk to års fengsel. Hun ble også kjøpt fri. De giftet seg og er det fortsatt med bopel i Berlin.

Ved gjennomlesning av sine Stasi-akter etter gjenforeningen fikk Meier bekreftet at fluktplanen var blitt forrådt av et medlem av gruppen. Han var blitt sluset inn av Stasi og hadde dekknavnet «IM Hardy». Meier kunne regne ut hvem det dreide seg om, en vestberliner, men navnet han hadde gitt seg til kjenne under, hadde vært falskt.

Kan ikke straffes

Forræderen var vestberlineren Siegfried Uhse, som Meier meldte til politiet. Til Meiers store skuffelse ble saken avvist ved to instanser. Saken var ganske enkelt foreldet, og påtalemyndigheten så ingen mulighet for å komme noen vei.

Dette er etter Meiers oppfatning en lysende urettferdighet. Ergrelsen blir verre av avmakt over at han ikke kan få Uhse og andre, som har fordervet livet for en hel generasjon i Øst-Tyskland, stilt til ansvar og straffet. F.eks. medførte Uhses arbeid for Stasi at familier med små barn ble arrestert. Begge foreldre kom i fengsel, barna ble tatt fra dem og sendt på barnehjem. Først år senere fikk de se barna. I andre tilfeller fikk de aldri se barna igjen.

Disse tidligere Stasi-medarbeiderne, blant dem også den navngitte Siegfried Uhse, lever i dag som frie menn, diskret og tilsynelatende som aktverdige borgere i dagens demokratiske tyske forbundsrepublikk.

«Aldri tortur»

Manfred Meier sier at ham bekjent har ikke Stasi brukt direkte tortur, men andre metoder, f.eks sjikane eller langvarig isolasjon. Han ante f.eks. ikke hvordan de bygde historien rundt hans skueprosess før lenge etterpå.

NB: Ved en skjebnens ironi har Manfred Meier i årene etter at han igjen var fri hatt ledende stillinger i DDR-filialer, eid av et stort vesttysk konsern. Navnet hans var så alminnelig at han ikke ble «gjenkjent» av Stasi.

OVERVÅKINGENS «HJERTE»: Kontoret til Stasi-sjef Erich Mielke hadde direkte telefoner både til KGB (den svarte) og DDR-sjef Erich Honecker (den hvite). Ellers var kontoret «strippet» for alle hjemmekoselige detaljer ..., som lederen for Kristelig-demokratene (CDU), Angela Merkel, kan konstatere under omvisning med direktør Jørg Drieselmann på «Stasi-museet» i Berlin.<br/> FOTO: MICHAEL KAPPELER, AFP