I disse dager krangles det intenst om betydningen av 11. september i historisk perspektiv. Hva vil denne hendelsen være om 100 år? En spektakulær massakre, eller et ideologisk vendepunkt? Uansett er 11. september er den overlegent mest vellykte terroraksjonen noensinne. Det utløste en helt ny type krig – krigen mot terror – som skal dominere dette første tiåret i vårt nye millennium. Det er en kamp der fienden er en unnvikende og diffus skyggeskikkelse.

Fremgang og frykt

Mens vesten har vært opptatt av å gulpe på sin egen økende velstand de siste 30 årene, har den internasjonale terrorismen vokst seg stor, sterk og bitter i skyggen.

Til vår forbauselse fant vi i fjor ut at trusselen om terrorisme ikke var begrenset til «vanlige» områder som nord-Spania eller Midtøsten. Al Qaida hadde spredt seg som en parasittisk organisme, med tentakler av bevegelige celler jorden rundt. «De kan være naboen din!» som en hysterisk amerikansk kommentator uttrykte det.

Andre var ikke så overrasket.

«Det ville har vært et mirakel hvis – i denne tidsalderen for globalisering – terrorisme var den eneste tingen som ikke ble globalisert», skrev den tyske poeten Hans Magnus Enzensberger i en kronikk.

Norsk naivisme

Problemet var ikke at al Qaida var så vanskelig å oppdage. Problemet var at vi ikke giddet å se etter. Vi tok ikke trusselen alvorlig, sier terrorekspert Jan Oskar Engene, professor i sammenliknende politikk ved UiB.

— 11. september har hatt den positive effekten at det har gjort oss mer oppmerksomme på faren som terrorisme utgjør. I Norge har vi ikke tatt det helt på alvor, det hersket en viss naivisme. Vi hadde jo ikke terrorlovgivning i det hele tatt, for eksempel. Nå er det under utarbeidelse, sier han.

— Norges holdning til terrorisme har skiftet totalt i løpet av det siste året. Tidligere har vi i Norge hatt en viss sympati med terroristen, fordi den moderne terrorbevegelsen har sine røtter i studentopprøret på 60-tallet, mener Engene.

— Venstrevridde bevegelser har fortsatt en slags sympati. Det så vi etter 11. september da en del intellektuelle uttrykte sympati med al Qaida. Man klarte ikke å fatte at noe som var antiamerikansk ikke var pro-radikalisme.

Fordi terrorisme har vært så abstrakt for oss, har vi sett gjennom fingrene med grove overtramp på menneskerettighetene, sier han. – Vi har ikke hatt noen innenlands trussel, så vi har sett en slags romantisering av terroristen. Nå har vi begynt å tenke at vi kanskje har en forpliktelse likevel.

Norge er på ingen måte en frisone, understreker Engene.

— Terrorister kan like gjerne gjemme seg her som andre steder. De kan drive finansiering og omorganisering i det skjulte, og har gjort det. Vi vet for eksempel at tamilske terrorister har hatt hjelpere og samlet inn penger i Norge, de har drevet regelrett pengeutpressing.

Terror – et nytt fenomen

Terrorismen har utviklet seg til et globalt fenomen i løpet av veldig kort tid.

— Den moderne terrorismen ble født på en flystripe i Jordan i 1970. Da kapret palestinske geriljasoldater fem fly og holdt dem på Dawson's Airfield utenfor Amman, og hele dramaet ble overført direkte på fjernsynet, forklarer Engene.

— Terrorisme handler jo om å få oppmerksomhet. Det var særlig da fjernsynet kom at terrorisme ble en effektiv måte å få oppmerksomhet på, å sende en melding til millioner av mennesker ved hjelp av en handling. Tv-bilder forsterker det oppsiktsvekkende i en terrorhandling, og dramatiserer budskapet.

Det har eksistert terrorisme helt tilbake til det første århundredet, da den jødiske frigjøringsbevegelsen Zealots kjempet mot den romerske okkupasjonsmakten.

Men det er de siste 30 årene at terrorismen er blitt utbredt og fått fotfeste over hele verden. - Det har vært en sterk økning i aktiviteten siden 1970. Det kom en bølge av flykapringer, samtidig som det skjedde en radikalisering i samfunnet med studentopprørene. I den vestlige verden så vi fremveksten av venstreekstreme terrorgrupper som Røde Arme og Den røde brigade.

Fattigdom har ikke skylden

Det er mange som har skrevet om terrorismens røtter i året som har gått siden 11. september. De fleste nevner fattigdom og frustrasjon over vestens velstand som grobunn for hat og fanatisme. Men mange eksperter på terrorisme mener forklaringen er for enkel, og at det slett ikke er noen klar sammenheng mellom terrorister og fattigdom.

— Terroristene som deltok 11. september var velutdannede middelklassemennesker. Bin Laden er styrtrik arving. Dersom fattigdomsargumentet hadde holdt stikk, skulle vi hatt mengder med terroristgrupper for eksempel i Afrika, sier Engene.

Terrorister trenger imidlertid fattige land for å få et tilholdssted.

— Terrorister trenger et hovedkvarter, og da er det lettest å finne en land i oppløsning, sa terrorforsker Michael Ignatieff under en terroristkonferanse ved Harvard university i vår. To andre forskere, Alan Krueger og Jitka Maleckova, har studert terrorister inngående og konkludert med at det ikke finnes sammenheng mellom fattigdom og terror. De så på historiene til drepte Hizbollah-aktivister i Libanon, og fant at de alle kom fra bedre hjem og hadde bedre utdannelse enn befolkningen generelt.

Hvis fattigdom ikke er clouet, hva er det så? Ydmykelse, mener terrorforsker Jessica Stern, som har intervjuet terrorister over hele verden.

— En følelse av nedverdigelse fra en antatt overmakt er grunnen til at så mange unge menn lar seg rekruttere i terrororganisasjonene, sier hun.

Selvmordsbomberen

11. september var også en milepæl i terrorhistorien ved at flykaprerne ikke var interessert i forhandling og utpressing. Det var rett og slett en selvmordsaksjon i en skala verden aldri før hadde sett.

I dag er det selvmordsbomberen som er terrorismens fremste våpen, og det er en mye vanskeligere fiende og overvinne.

— Det er enklere å planlegge og utføre fordi man ikke trenger noen komplisert fluktplan. Det gjør det også billigere, og dermed blir det vanskeligere å stoppe, sier Engene.

Selvmordsbombere kan finnes helt tilbake til det 11. århundre, da det ble brukt som en metode for å spre islam i Persia. Muslimer brukte metoden igjen i India og Filippinene på 1700-tallet. Under annen verdenskrig ble japanske jagerpiloter sendt på kamikazeoppdrag, der de krasjet flyet sitt rett inn i målet.

Det siste tiåret har sett utbredt bruk av selvmordsbombing spesielt i Midtøsten, men også på Sri Lanka, der Tamiltigrene har benyttet seg av denne taktikken.

— Vi har ingen annen måte å forsvare oss på enn ved martyrdom, sa lederen for Palestinsk Islamsk jihad, Ramadan Shalah, til bladet Foreign Policy i fjor.

– Det er enkelt og det koster oss bare livet. STARTEN: Her – på en flystripe utenfor Amman i Jordan - ble den moderne terrorismen født i 1970. Tre fly ble sprengt i luften etter at palestinske kaprere hadde frigitt de 400 gislene i bytte mot palestinske fanger. Og alt ble overført direkte på tv. ARKIVFOTO: AP OL-TERROR: I 1972 ble 9 israelere drept da gruppen Svart september går til aksjon under OL i Munchen. KIDNAPPERDRAMA: Noen få av de amerikanske gislene var heldig og slapp raskt ut. Men 53 diiplomater ble holdt i ett og et halvt år i den amerikanske ambassaden i Teheran. Iranske fundamentalister stod bak. FOTO: AP

STARTEN: Her – på en flystripe utenfor Amman i Jordan – ble den moderne terrorismen født i 1970.
ARKIVFOTO: AP