• Krigen mot terror fører til at alle havner med anløp av utenlandske skip må stenges for folk flest fra 1. juli 2004. * Kontroll— og sikkerhetstiltakene vil bli formidable. Terrorsikringen vil koste rundt 500 millioner kroner på landsbasis.
  • Bergen Havn må trolig bruke et sted mellom 10 og 15 millioner kroner på sikkerhet. Bynære havneområder vil bli stengt av.

Alf Jensen (79) tar sin daglige formiddagstur, rusler langs Festningskaien, ser på livet, funderer over hvor neste skip ved kai kommer fra. Han har tid til det, nå, pensjonist som han er og det skal være et skikkelig ruskevær for at Alf Jensen skal droppe sin tur gjennom Bergen sentrum og i havnen.

Det har ikke slått Alf Jensen et sekund at krigen mot terror snart vil gjøre det umulig og ulovlig å legge spaserturen om havnen nedenfor Bergenhus, eller på Dokkeskjærskaien for den saks skyld.

1. juli er det slutt på fri ferdsel, og fisking i havnebassenget, enten det er fra Skoltegrunnskaien i Bergen eller utenfor Akershus festning i Oslo sentrum.

Sist det smalt i Bergen

Den 21. april 1944 eksploderte ammunisjonsskipet «Voorbode», som lå ved Festningskaien i Bergen. Ødeleggelsene var enorme. 102 tonn dynamitt gikk i luften, minst 158 mennesker døde, rundt 5.000 mennesker ble skadet. En rekke bygninger ble knust, men et massivt murbygg fikk mye av æren for at trehusbebyggelsen på Bryggen ikke ble ødelagt.

Fortsatt sitter det glasskår og splinter i veggene til gamle skipsreder Thorvald Halvorsen, agenten til Nordenfjeldske Dampskibsselskab i byen. Interiøret i det formidable kontoret er i hovedsak som det var da det smalt i 1944. Men nå er det Bergen og omland havnevesen som disponerer de eksklusive rederkontorene i Slottsgaten 1. Det er en skjebnes ironi at mannen i kontorstolen er den som skal sørge for at Bergen ikke utsettes for et ødeleggende terrorangrep fra sjøsiden ý 60 år senere.

Statsraaden som terrormål

Havnedirektør Morten Meibom har en strålende utsikt, mot Vågen. Bradbenken er også innenfor synsavstand, og hvis kjuagutter eller bestemødre legger sin vandring om havnen når «Statsraad Lehmkuhl» er i byen, kan havnesjefen fortsatt se glinsende gutteøyne som imponeres av den flotte skuten.

Etter 1. juli må imidlertid også Bradbenken stenges for folk flest, når Statsraaden ligger ved kai. Ei heller kan farmor eller farfar planlegge sin søndagstur med å titte på Bergens Tidendes havnespalte. Fra 1. juli er det gradert informasjon, og derfor hemmelig, hvilke skip som kommer hvor og når de kommer.

Spørsmålet er om ikke det er like greit, for verken cruiseskip eller lastebåter vil kunne beskues på noen meters avstand når havneområdene med internasjonal trafikk stenges av med høye gjerder, overvåkingskameraer og bevegelsesstyrte sensorer, samt at alle som har noe innenfor gjerdene å gjøre må forberede seg på at de blir gått etter i sømmene. Kontakten med utenriksflåten vil bety at de må sikkerhetssjekkes og til og med sikkerhetsklareres.

Regningen må betales

— Samfunnet girer om og vi må innse at vi må forholde oss til en ny virkelighet hvor sikkerhetsbehovet gjøres tydeligere, sier havnedirektør Morten Meibom.

Han mener at sikringen av havneanleggene tross alt er positivt, og at trafikken i de godkjente havneområdene vil øke, men legger han til:

— Tidsfristene er meget korte og det er et spørsmål om hvem som skal betale. Sikringen er et resultat av internasjonale og nasjonale regler. Jeg mener det burde vært et nasjonalt ansvar å betale regningen, sier Meibom. Han tror at regningen for Bergen havn alene kan bli på mellom 10 og 15 millioner kroner

Meibom snakker om regningen for den såkalte ISPS-koden, og det er like greit å lærte seg navnet på den først som sist; International Ship and Port Security Code. Det er ikke siste gang du leser om det nye regelverket som har skremt private bedrifter til å tro at de bare må legge ned virksomheten.

— Vi fryktet for bedriftens fremtid etter å ha lest det nye regelverket. Nå tror vi det er håndterbart, men det vil koste penger, sier administrerende direktør Per-Gunnar Leversen i Norwegian Talc AS.

Terror under Sotrabrua

Bedriften ligger under Sotrabrua, i Knarrevik, produserer mineraler til bruk i plast og maling og har 150 til 200 skipsanløp i året. 90 prosent av produksjonen eksporteres til rundt 80 land.

Kaien er fylt opp av sekker klar for eksport, og en rad containere står også klare til å bli fylt opp og sendt ut av landet - til Rotterdam eller Amsterdam hvor containerne vil bli lastet om bord på nye skip med kurs for India, Kina og andre eksotiske steder.

Krigen mot terror gjør at lasten, containerne og havnen til Norwegian Talc må sikres, de 36 ansatte må utstyres med id-kort med bilde, porten skal stenges, overvåkingskameraer vil bli installert, for kaien, sjøområdene utenfor og kanskje må de til og med overvåke selve Sotrabrua. Etter 1. juli skal ingen uvedkommende, eller personer som strengt tatt ikke har noe der å gjøre, holdes ute fra hele området.

Leversen aner ikke hva det vil koste å sikre bedriften og hele bedriftsområdet, men han vet hva det vil koste ikke å gjøre noe ý det vil ganske enkelt bety slutten for hele bedriften.

Et skip må kunne vise til at de kommer fra en terrorsikret havn på sin ferd ut i Europa og i verden for øvrig. Hvis skipet kommer fra en usikret havn, vil det ganske enkelt bli nektet anløp ved neste bestemmelsessted. Så for en bedrift med nær 200 skipsanløp i året, betyr sikringstiltakene et være eller ikke være.

Norge advarte i IMO

Terrortiltakene er drevet frem av USA i FNs skipsfartsorganisasjon IMO. Regelverket ble vedtatt i desember 2002. I vår måtte berørte personer rydde avtalebøker og ganske enkelt sette seg inn i regelverket. Som Leif Jansen i Kystdirektoratet. Han er nøkkelpersonen hos myndighetene som skal godkjenne sikkerhetstiltakene i alle landets havneanlegg.

Først etter sommerferien er det satt ordentlig fart på arbeidet, i så vel direktorat som havner og andre myndigheter - som ikke er få. Hele seks departementet og en myriade av underliggende statsetater er involvert i det som fortsatt fremstår som en formidabel kollokvium i antiterror og sikkerhet. Den noe forvirrende organiseringen av antiterrortiltakene i Norge, har ført til frykt for at man ikke blir ferdige i tide.

Norge har på møter i IMO bedt om at regelverket ikke innføres på en så firkantet måte at det betyr stopp i handelen på grunn av filleting eller legale forsinkelser. Men med USA i spissen sa IMO kontant nei til alle overgangsordninger og mulig smutthull. Alt skal være på plass 1. juli. Men at mange vil ligge etter i arbeidet er hevet over tvil.

Propper i systemet

Eller som Kystdirektoratet sier:

— Det kan oppstå kapasitetsproblemer. Havneindustrien mener at det ikke er et spørsmål om kan. Det vil oppstå problemer og mange havner vil ikke få sin sikkerhetsgodkjenning i tide. Særlig vil mange private bedrifter med egne havner, samt kommuner med rene cruisehavner, oppleve at det kan bli bråstopp på alle skipsanløp fra 1. juli.

Kystdirektoratet er klinkende klare; første mann til mølla får male, det vil si at de som kommer fem på tolv, bare må finne seg i at de ikke blir prioritert. Det gjelder også for cruisehavnene langs hele kysten:

— Det er lite sannsynlig at slike anlegg kan prioriteres, slår Kystverket fast i et brev til næringen.

Hva dette betyr for cruisehavner som Flåm, Ulvik og Eidfjord er usikkert. Det eneste som er sikkert er at også her må trafikken til og fra de enorme cruiseskipene sikres, ikke minst fordi passasjerene i hovedsak er amerikanere som i seg selv kan være terrormål, men som også kommer fra en nasjon som nå er sikkerhet mer bevisst enn noen gang.

Opptil 200 steder må sikres

Hvor mange anlegg som skal terrorsikres langs kysten, er høyst usikkert. Forsvaret registrerer anløpssteder for skip som kommer fra utlandet. I 2001 besøkte skip i utenrikstrafikk, turist-, laste- og tankskip, over 500 havner. Alle disse kan ikke sikres mot terrorisme. Lederen av Norsk Havneforbund, Rune Mjøs, tror at mellom 150 og 200 havneanlegg må terrorsikres.

Ifølge Jan Jæger i Siemens Building Technologies, som leverer samlede sikkerhetspakker til havner, vil det koste store summer når det skal investeres i gjerder, låser, adgangskontroll, fjernsynsovervåking, røntgenskannere, id- og sikkerhetssjekk.

Svenske myndigheter har beregnet en gjennomsnittspris for alle havneanlegg på 3 millioner kroner. Det betyr at den samlede kostnaden, for å sikre 150 til 200 havneanlegg mot terror, kan bli på mellom 450 og 600 millioner kroner.

Havnedirektør Morten Meibom må også innse at den nye sikkerheten vil koste millioner av kroner, bare i årlige driftsutgifter, blant annet til vaktmannskaper.

Ved siden av at han mener at staten burde dekket en stor del av kostnadene som havner rundt i landet nå påføres, ønsker han at det innføres en samordnet terror- eller sikkerhetsavgift i hele landet ý slik at skip og andre kan se hva de betaler for.

Vågen kan bli stengt

Vågen syder og koker når det er sommer i Bergen. Meibom sier at «vi har klart å skjerme Bryggen og indre del av Vågen for alle inngrep». Det betyr trolig at småbåttrafikken vil kunne gå som normalt ý når alt er fredelig og havnesikkerheten er på nivå 1. Men skulle en terrortrussel føre til at sikkerhetsnivået heves til 2 eller 3, som for eksempel etter at al Qaida konkret navnga Norge og norske interesser som legitime terrormål, kan situasjonen bli en annen. Da vil marineskip entre farvannet utenfor Bergen sentrum og småbåttrafikken vil bli stoppet.

— Da vil vi trolig måtte stenge hele Vågen bak en linje mellom Nordnespynten og Skoltegrunnskaien. Det blir jo nesten som en krigstilstand, sier havnekaptein Gunvald Isaksen i Bergen havnevesen lakonisk.

Pensjonist Alf Jensen ser forundret på skissen over de områdene som vil bli stengt og terrorsikret. Han rister på hodet, mener det er ille at turområdene langs havnen blir stengt.

— Jeg kan godt protestere, men det hjelper vel ikke, sier han og legger undrende til:

— Men det har vel ikke vært noe terrorvirksomhet her?

UTESTENGES: Alf Jensen må innse at hans turområde langs Festningskaien og videre ut vil bli stengt for all fri ferdsel.
BJØRN ERIK LARSEN