FRANK M. ROSSAVIK

Bombeaksjonen i Madrid får en massiv effekt også på EUs liv og virkemåte. Mandag ble utenriksministrene enige om en «terrorpakke» som inkluderer at EU skal bekjempe trusler med militære midler hvis det trengs.

Åpningen for å bekjempe terror militært er ikke noe helt nytt. Det ligger innenfor oppgavene EUs såkalte utrykningsstyrke kan stelle med. Men nå får ordene et konkret innhold.

Nytt er det derimot at EU-landene, hvis topplederne i dag og i morgen vedtar det utenriksministrene ble enige om, i fremtiden kan koble terrorbekjempelse med økonomisk og politisk samarbeid. Land utenfor EU kan bli pålagt å bekjempe terrorisme på bestemte måter. Hvis de ikke gjør det, kan de miste økonomisk støtte og politiske samarbeidsavtaler.

EU har tidligere skrytt av at Unionen, i motsetning til USA, ikke presser andre land på denne måten. Nå kan denne snille siden ved EU være på vei ut.

Bombene i Madrid ser også ut til å få konsekvenser for EUs strev med å skape enighet om sin første grunnlov.

Det antatte al Qaida-angrepet bidro som kjent til at sosialisten José Luis Rodríguez Zapatero ble statsminister i Spania. Dermed slo Spania over på en mer forsonlig linje i striden om stemmerettsreglene i Ministerrådet, det tyngste av de gjenstående spørsmålene i grunnlovsforhandlingene.

De nye tonene fra Madrid førte til at det andre «problembarnet», Polen, også ga uttrykk for større samarbeidsvilje. Det ble kjent etter et møte mellom Tysklands kansler Gerhard Schröder og Polens statsminister Leszek Miller i forgårs.

I tillegg skal Storbritannia nå være villig til å droppe sitt krav om vetorett innenfor store deler av samarbeidet om politiarbeid og justispolitikk. Grunnen er nettopp behovet for mer samarbeid i terrorbekjempelsen.