Dersom IAEA-styret sender atomstriden videre til Sikkerhetsrådet, vil det «fullstendig ødelegge» Irans tillit til organisasjonen. Landet vil heller ikke ha noe annet valg enn å avslutte alt ekstra, frivillig samarbeid med atomenergibyrået, het det i et brev fra Irans sjefsforhandler Ali Larijani til IAEAs generalsekretær i går.

At Sikkerhetsrådet faktisk vil bli koplet inn, var ingen observatører i Wien i tvil om i går — selv om avstemningen først vil skje i dag eller i morgen. Spørsmålet er hvor mange av de 35 landene i styret som stiller seg bak resolusjonen.

Frist til mars

Utkastet som ligger på bordet, legger i første omgang opp til at FNs sikkerhetsråd bare skal «informeres» om hva IAEA-styret krever av Iran. Blant kravene er en slutt på all anriking av uran, og bedre innsyn i hva slags kjernefysiske aktiviteter Iran faktisk driver med. Så, etter neste IAEA-styremøte i midten av mars, skal generaldirektør ElBaradei avgi en rapport om Irans samarbeidsvilje. Denne rapporten skal uansett sendes til Sikkerhetsrådet.

Med alle diplomatiske formuleringer skrellet vekk, betyr det: Dersom ikke Iran føyer seg før marsmøtet, blir det FNs sikkerhetsråd som tar over styringen.

— Da er det kroken på døren her, som en diplomat sa i IAEA-hovedkvarteret i Wien går.

Cuba og Venezuela imot

Norge stiller seg bak resolusjonsforslaget, som ble lagt fram av Tyskland, men som har både Frankrike, Storbritannia, USA, Kina og Russland bak seg.

I det norske innlegget ble det understreket at Sikkerhetsrådet ennå ikke blir bedt om å gripe inn mot Iran.

— Vi mener denne resolusjonen vil sette IAEA i betre stand til å utføre sine kontrolloppgaver. Norge er opptatt av at IAEA fortsatt skal ha styringen med saken, sier Norges represententant i styret, ekspedisjonssjef Kåre R. Aas i Utenriksdepartementet.

I går var det bare Cuba og Venezuela som hadde sagt at de vil stemme imot. Hva som vil skje om Iran ikke føyer seg før mars og FNs sikkerhetsråd tar over, var det ingen som våget å spå om i går. Meningene blant de faste medlemmene vil være delte, og virkemidlene kan være alt fra å sende saken tilbake til IAEA-styret til å innføre sanksjoner mot regimet i Iran. Ren maktbruk blir i denne omgang sett på som lite sannsynlig, samtidig som uforutsigbarheten i prosessen videre i seg selv blir vurdert som dramatisk.