Flemming Rose

Moskva Det begynte med en liten notis i en stor russisk avis. Advokat Igor Trunov bekjentgjorde at han på vegne av ofrene for terroraksjonen mot Dubrovka-teatret i Moskva for to måneder siden ville anlegge sak mot myndighetene.

I første omgang på vegne av faren til et av de 129 omkomne gislene, samt to tidligere gisler, en far og datter, som mener at deres arbeidsevne er så svekket at de er invalide. Krav: 75 millioner rubler (ca. 18,5 mil. kroner.). Siden har ytterligere fem ofre sluttet seg til søksmålet med et samlet erstatningskrav på mer enn 50 millioner kroner, og 15 andre har ytret ønske om å gjøre krav på erstatning fra Moskva bystyre. Dessuten er flere ofre for to terrorbomber i Moskva i 1999 begynt å røre på seg.

Hvis det fortsetter på denne måten, klager hovedstadens regjering, går Moskva konkurs og da vil det ikke være penger til å oppfylle andre sosiale forpliktelser. Regjeringen sier imidlertid ikke noe om de tusener av korrupte embetsmenn som hver dag legger millioner i egen lomme på bekostning av den vanlige befolkning.

Oppgjør med likegyldighet

Dubrovka-teatret i Moskva ble scene for et gisseldrama 23. oktober, da en gruppe tsjetsjenske terrorister erobret bygningen midt under musikalen Nord-Øst og tok mer enn 800 mennesker som gisler. Spesialstyrker stormet bygningen 26. oktober etter å ha sendt bedøvende gass inn gjennom ventilasjonssystemet. 123 av de 129 omkomne gislene døde som følge av ettervirkningene fra gassen, de fleste på grunn av langsom og utilstrekkelig legehjelp.

Søksmålet er enestående i russisk rettspraksis. Det handler om mye mer enn erstatning til ofrene. Det dreier seg først og fremst om forholdet mellom den russiske statsmakten og samfunnet, om myndighetenes ofte likegyldighet overfor ofre som brukes i statens propaganda mot terrorister, men etterpå blir overlatt til seg selv.

Starter julaften

Til sist kan saken komme opp for Den europeiske Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, der de russiske myndighetene håper å kunne sette søkelyset på de tsjetsjenske terroristers næringskjede fra nødhjelpsorganisasjoner i Midtøsten og Asia til de tsjetsjenske separatisters politiske ledelse i skikkelse av eks-president Aslan Maskhadov og Akhmed Zakajev samt den militære fløyen som står bak de enkelte terroraksjoner.

Men før saken kommer så langt, kan den ha trukket ubehagelige spor for myndighetene i rettssaler i Moskva. Tirsdag — julaften - finner det første rettsmøtet sted.

Advokat Trunov tufter sin sak på lovgivningen om terrorbekjempelse, der det heter at ofre for terror kan søke erstatning hos myndighetene i den regionen terrorhandlingen finner sted. I dette tilfellet betyr det at kravet rettes mot Moskva bystyre og ikke mot president Vladimir Putin og forbundsregjeringen. Beløpet på 30 millioner rubler (ca. 4,5 millioner kroner) pr. offer har Trunov og hans klienter hentet fra en annen sak ved domstolene i hovedstaden.

Har fått hele 12.500...

En dommer søkte erstatning av avisen Novaja Gazeta for krenkelse av ære og verdighet etter en rekke kritiske artikler, og han fikk medhold i sitt krav på 30 millioner rubler. Novaja Gazeta er kjent for sin kritiske dekning av krigen i Tsjetsjenia, bl.a. takket være avisens kjente reporter og prisvinner Anna Politkovskaja, og bruker mye spalteplass på avsløring av korrupte embetsmenn og politikere. Så det likner en finger til statsmakten at advokaten har brukt den saken som utgangspunkt for erstatningskravet.

— Vi ønsker å bruke saken til å finne ut av om det fra myndighetenes side har vært snakk om kriminelt sløseri, sier advokat Igor Trunov.

— Dessuten kan den være med på å skjerpe myndighetenes ansvarsfølelse. Bevæpnede banditter kjører omkring i Moskva uten at det gripes inn, og hvordan kunne så mange terrorister uhindret få lov til å slippe inn i teatret? tilføyer han.

Moskvas regjering har avvist erstatningskravet og peker på at ofrene og deres advokat er noen utakknemlige krek, ettersom myndighetene allerede har utbetalt tidligere gisler 50.000 rubler (ca. 12.500 kroner) og det dobbelte til slektninger av omkomne gisler. Dessuten har de påtatt seg utgifter til begravelse.

Alle gisseltagerne skutt

Moskva bystyre har imidlertid ifølge loven mulighet for å sende ofrenes erstatningskrav videre til dem som står bak terroraksjonen, sponsorer og andre ansvarlige. Alle terroristene ble skutt under stormen på teatret, så ingen av dem kan stilles til ansvar. Moskvas advokat Pavel Astakhov mener ikke at myndighetene har noe å frykte. Han tror ikke på at ofre får medhold i sine krav.

— Kan man i dag bestemme hvem som forvoldte skade på ofrene, redningsfolk eller terrorister? Hva folk døde av? Av gassen? Av mangel på hjelp? Av sjokk? I dag er det praktisk talt umulig å besvare de spørsmålet, sier Pavel Astakhov.

Viktig videoopptak

Men hvis alle instanser i det russiske rettssystemet avviser ofrenes krav, kan de bringe saken inn for Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen. Det forutsetter at de kan bevise at fundamentale rettigheter er blitt krenket. I så fall kan de russiske myndigheter alene eller sammen med ofrene føre en sak mot terroristene og deres bakmenn. I motsetning til den russiske statsadvokatens tynne bevismateriale mot Akhmed Zakajev, finnes det et videobånd med den tsjetsjenske terrorlederen Movsar Barajev i Dubrovka-teatret i oktober, hvor denne nevner eks-president Aslan Maskhadov - dvs. Zakajevs sjef - og Sjamil Basajev, Maskhadovs høyre hånd og militære leder på tidspunktet for terroraksjonen i Moskva. Ifølge Barajev hadde de to godkjent terrorangrepet i Moskva.

Flere sentralt plasserte russiske politikere mener at denne veien er mye mer effektiv enn de gjentatte forsøk på å få Zakajev utlevert - først fra Danmark og nå England, eller den russiske regjerings planer om å få Zakajevs sak hørt ved Menneskerettighetsdomstolen.