FLEMMING ROSE og NTB

De mener at den russiske regjeringen er ansvarlig for at 127 mennesker ble drept da sikkerhetsstyrker brukte en svært farlig gass, en såkalt opiatgass, under stormingen av teateret.

Advokatene til de overlevende etter gisselaksjonen 23. oktober i fjor mener at myndighetene har lagt lokk på saken, og at de ikke har noen andre muligheter enn å anke til domstolen i Strasbourg.

— Myndighetene klarte ikke å skaffe de overlevende riktig medisin, og samtidig nekter de dem å undersøke hvorfor, sier Jelena Liptser fra Sivilalliansen for internasjonalt forsvar, en russisk gruppe som har spesialisert seg på å anke saker til Europadomstolen.

— Det er to forbrytelser vi forfølger, og vi vil formelt gå til sak innen en måned, sier hun.

- Nedvurderer folket

Rundt 40 tsjetsjenere stormet teateret i Moskva og tok 800 mennesker til gisler. Kravet de stilte var at president Vladimir Putin skulle stanse krigføringen i Tsjetsjenia.

Men Putin nektet å forhandle med geriljaen, og gisselaksjonen endte brått den tredje dagen, 26. oktober, da russiske spesialstyrker pumpet en bedøvende gass inn i bygningen for på den måten å slå ut gisseltakerne før de stormet teateret. Gisseltakerne hadde truet med å sprenge seg selv og hele bygningen i luften, og flere av dem viste frem belter med sprengladninger rundt livet.

— Når presidenten sier at gassen var ufarlig, nedvurderer han det russiske folk, samtidig som han setter etterforskerne under stort press. Hvem er villig til å gå imot presidenten, sier Lev Ponomajov fra menneskerettsgruppen For.

For en måned siden insisterte president Vladimir Putin i et intervju med amerikanske journalister på at den famøse gassen ikke var skyld i gislenes død.

— Folk døde ikke på grunn av gassen, for den var uskadelig. Folk omkom av forskjellige årsaker: væsketap, kroniske lidelser og det at de var tvunget til å oppholde seg i bygningen, sa Putin.

- Rikelig med motgift

— Naturligvis visste man ikke nok om hvordan man skulle ta seg av dem som ble brakt ut på gaten etter stormingen av teateret. Men det var rikelig med motgift. Og den ble gitt til alle som hadde bruk for det, tilføyde han.

Putins ord er i strid med uttalelser fra redningspersonale og leger på sykehus i Moskva, som ikke hadde motgift og ikke visste hvilken bedøvende gass som var pumpet inn i salen. Derfor ante de ikke hvordan de skulle behandle de befridde gislene.

De russiske myndighetene har med henvisning til loven om statshemmeligheter nektet å fortelle hvilke stoffer som var i gassen. Men advokat Jurij Kostanov krever å få vite det på vegne av en mor til et dødsoffer.

Han peker på at den russiske forfatning uttrykkelig slår fast at ikke noe som har skadet befolkningens helse kan stemples som en statshemmelighet. Den paragrafen er en konsekvens av den sovjetiske praksisen med å holde tilbake opplysninger om miljøkatastrofer, utslipp av atomavfall og liknende.

Ansvarlige dekorert

En uavhengig undersøkelseskommisjon som ble etablert av parlamentsmedlemmer fra det liberale partiet Unionen av Høyrekrefter har slått fast at den «avgjørende årsaken til det store antall omkomne blant de befridde gislene skyldes forsømmelse hos embetsmenn, men ingen er blitt stilt til ansvar. De eneste som mistet jobben, var Boris Jordan, generaldirektør for tv-stasjonen NTV. Putin beskyldte ham for å vise bilder av stormingen direkte, en anklage som ble avvist av NTV. Den andre som måtte finne noe annet å gjøre var en tv-journalist fra den muslimske republikken Tatarstan, som omtalte terroristene i positive vendinger.

Hendelsen i Moskva har ikke hatt politiske konsekvenser for Putin. I en meningsmåling som ble offentliggjort onsdag sier 63 prosent av russerne at de støtter regjeringens handlemåte.

På årsdagen for tragedien avdukes i dag et minnesmerke ved teateret.

Jyllands-Posten/Bergens Tidende

BRÅ SLUTT: Gisselaksjonen i Dubrovka-teateret endte brått den tredje dagen, 26. oktober, da russiske spesialstyrker pumpet en bedøvende gass inn i bygningen før de stormet teateret. 127 døde. <br/>FOTO: CAMERA PRESS