Chilensk politi brukte onsdag kveld tåregass, vannkanoner og køller mot demonstrantene som deltok i en nasjonal protestdag mot den økonomiske politikken til president Michelle Bachelets regjering.

Tusenvis av fagorganiserte fra Chiles største fagorganisasjon, CUT, marsjerte i byer over hele landet med krav om å få sin rettmessige andel av den raske økonomiske veksten i Chile de siste årene. CUT beskylder Chiles sosialistregjering for å ha brutt valgløftene om å redusere gapet mellom rike og fattige.

CUT-leder Arturo Martínez sier at arbeiderne protesterer mot «den ville kapitalismen som er blitt innført i landet».

Sammenstøt

Flere steder resulterte protestene i voldsomme sammenstøt med opprørspolitiet. Ifølge myndighetene ble 670 demonstranter arrestert i hovedstaden Santiago. Politiet forøkte å hindre protestmarsjene fra arbeiderbydelene i å komme inn til sentrum av hovedstaden. Demonstrantene blokkerte viktige trafikknutepunkt.

Rundt 50 demonstranter og 33 politifolk ble såret i sammenstøtene, ifølge Santiagos guvernør. For ti av de skadde ble situasjonen torsdag kveld norsk tid betegnet som alvorlig.

Blant demonstrantene var senator Alejandro Navarro fra Bachelets eget sosialistparti, som blødde fra et sår i bakhodet etter et kølleslag fra en politimann.

Økonomisk vekst

Chile betraktes som et eksempel til etterfølgelse i Latin-Amerika på grunn av solid økonomisk vekst og relativt lav andel fattige. Den sosialdemokratiske regjeringen har holdt fast på en liberal markedsøkonomi, som også omfatter frihandelsavtaler med USA og andre land.

Chile, som er verdens største kobberprodusent, har også nytt godt av de høye kobberprisene på verdensmarkedet de siste årene.

Velstandsgap

Men gapet mellom rike og fattige er likevel stort, og det har vært en rekke protester den siste tiden blant studenter og arbeidere som mener de er blitt utelatt i velstandsutviklingen. Ifølge FN-tall har Chile det nest største gapet mellom fattige og rike i Sør-Amerika, bare slått av Brasil.

I forrige uke satte president Michelle Bachelet ned et råd som skal forslå tiltak for å øke sysselsetting, inntekter og konkurranseevne og bidra til sosial utjevning.