Det finske EU-formannskapet pustet lettet ut denne uken: I siste øyeblikk fikk de til en enighet mellom alle EU-landene om å fryse deler av medlemskapsforhandlingene med Tyrkia. Dermed unngikk de krangel og ufred om det betente Tyrkia-spørsmålet når stats— og regjeringssjefene møttes i Brussel i går og i dag.

EUs videre utvidelse var tema også under gårsdagens møte mellom EU-toppene, men da i generelle vendinger. Og alle er enige om at det nå skal tas en pause i den videre utvidelsen østover.

Stort og tungrodd

Et viktig prinsipp skal gjelde for ferden videre: Det er ikke lenger nok at kandidatene oppfyller de vanlige EU-kravene til demokrati, rettsstat og markedsøknomi. EU selv må også være klare til å ta opp flere medlemmer. Det er de ikke i dag, er EU-toppene enige om.

Fra nyttår teller EU 27 medlemsland. Fordi de grunnleggende reglene for hvordan unionen fatter avgjørelser ble laget mens fellesskapet var mye mindre, er systemet blitt stadig mer tungrodd.

Det var dette den nye EU-grunnloven skulle rydde opp i, med færre muligheter for enkeltland til å legge ned veto, ny stemmefordeling landene imellom og færre EU-kommissærer. Men etter at grunnloven ble nedstemt i folkeavstemminger i Frankrike og Nederland i 2005, har unionen måttet fortsette med sitt gamle regelverk.

«Historisk nederlag»

Over nyttår går Tyskland, som da overtar EUs formannskap etter Finland, i gang med arbeidet for å finne en løsning på grunnlovsproblemet. Kansler Angela Merkel sa i går at det vil være «et historisk nederlag» for unionen dersom dette ikke er gjort innen 2009. Da er det nytt valg til EU-parlamentet, og en ny EU-kommisjon skal pekes ut.

Grunnloven blir tyskernes hovedprosjekt fram mot sommeren. I juni skal de legge fram en rapport med håndfaste forslag om hvordan EU skal komme ut av dødvannet. Oppgaven blir ikke enkel: 16 land har allerede ratifisert den havarerte grunnloven, og er lite lystne på å begynne helt forfra.

Andre mener det franske og nederlandske nei-et ikke byr på mange andre muligheter. Utsiktene til nye runder med folkeavstemminger - med faren for nye nei-flertall - er heller ikke forlokkende.

Ingen endelig grense EU-toppene la i går vekt på at innstrammingen ikke betyr at de stenger døren foran nesen på landene som står i kø utenfor.

— Vi skal ikke trekke en linje gjennom Europa og si at «her går EUs grense». Vi skal være åpne for europeiske demokratier, sa Danmarks statsminister Anders Fogh Rasmussen.

— Men vi må også ta hensyn til EUs evne til å ta opp nye medlemmer, sa Fogh Rasmussen, som ventet seg et «særdeles fredelig toppmøte».

Uansett vil den neste kandidaten, Kroatia, tidligst være klare for medlemskap i 2010, og håpet er at løsningen på grunnlovsproblemet skal være funnet innen den tid.

Både danskene og det finske formannskapet tok opp situasjonen i Afghanistan i går kveld. De vil at EU skal følge opp de mange bønnene om en sterkere og mer samordnet sivil innsats for gjenoppbyggingen, slik også NATO-toppmøtet i Riga bad om.

Også Europas innvandringspolitikk, energipolitikken og samarbeid over grensene på justisområdet står på dagsordenen, men uten at det er lagt opp til store debatter eller avgjørelser.

FRANCOIS LENOIR