ATLE M. SKJÆRSTAD New York

Dette går frem av en oversikt Norge fikk ved overtakelsen av formannskapet i sanksjonskomiteen for Irak ved årsskiftet.

Til sammen er det søkt om å få bruke noe i overkant av halvparten av de omkring 72 milliarder kronene som befinner seg på «oljekontoen». Av dette beløper søknadene om bruk til helse, sosiale og medisinske formål seg til ca. 750 millioner kroner, av en samlet pott på ca. 5,6 milliarder kroner.

Stortingets utenrikskomité er blitt orientert om situasjonen under et besøk i FN-hovedkvarteret de siste dagene.

Bekymring i FN Norges FN-ambassadør Ole Peter Kolby sier til Bergens Tidende at det er bekymring i FN over hvor sent søknadene kommer inn. Ikke minst når det gjelder penger og utstyr til helse, undervisning, vannforsyning og til gjenoppbygging og modernisering av oljesektoren.

– Vi vet at behovene er store, og det finnes penger til disse formålene under sanksjonsreglene. Modernisering av oljeindustrien vil dessuten gi Irak mer penger til gjenoppbyggingen av landet, etter at det ikke lenger er restriksjoner på hvor mye olje landet kan selge, sier han.

Raskere behandlingstid Som formann i sanksjonskomiteen ser Kolby det som en viktig oppgave å få redusert behandlingstiden for søknader om pengebruk.

– Saksmengden er enorm, bare de siste dagene har det passert over 1000 sider dokumenter i forbindelse med søknader. Disse skal sirkuleres for godkjennelse til alle medlemmene i Sikkerhetsrådet innen gitte frister. Jeg ser det som et mål at vi må få ned behandlingstiden, ikke minst for søknader som av forskjellige grunner havner på venteliste. I dag er det varer til en verdi av ca. 7 milliarder kroner på denne listen, sier ambassadør Kolby.

Han opplyser at «olje-for-mat-programmet» i dag er betydelig utvidet. Listen over varer som Irak kan få kjøpe er betydelig utvidet, selv om målsettingen fortsatt er at Irak skal hindres å ruste opp på ny.

– Det er ingen tvil om at det tas humanitære hensyn, og at det er en vilje blant medlemslandene til at sivilbefolkningen ikke skal lide. Men så lenge det ikke kommer søknader om kjøp av medisiner, er det lite som kan gjøres, sier han.

«Nyttig» Lederen i utenrikskomiteen Einar Steensnæs (KrF) karakteriserer besøket i FN som nyttig. Han får støtte av nestlederen, Håkon Blankenborg (A) og Høyres Jan Petersen.

De er enige om at Norge kan gjøre lite på egen hånd, skape en «norsk profil» slik det har vært etterlyst i debatten.

– Man gjør ikke noe i strid med interessene til de store medlemslandene i Sikkerhetsrådet, vi må arbeide på en måte som gjør at det er realistisk å oppnå resultater, sier Blankenborg.

Steensnæs fremholder imidlertid at man gjennom samarbeid med andre land som vil det samme som Norge, i noen grad kan være med og prege dagsordenen i Sikkerhetsrådet.

De er enige om at Norge har påtatt seg en krevende oppgave, og at det må skapes forståelse for at regjeringen har den nødvendige handlefrihet til å ta ubehagelige avgjørelser. Dette kan løses gjennom regelmessige orienteringer til Stortinget og ved at stortingsrepresentantene benytter spørretimen flittig, fremholder de.

fakta/«olje-for-mat»

Den såkalte olje-for-mat-avtalen ble innført i 1996 for å bøte på de verste menneskelige lidelsene som følge av blokaden.

Avtalen gir Irak lov til å selge olje, men produksjonen hemmes av akutt mangel på reservedeler og vedlikehold innen oljeindustrien.

Inntektene skal gå til kjøp av mat og medisiner til befolkningen. FN overvåker ordningen og alle innkjøp av humanitære varer må godkjennes av en sanksjonskomité nedsatt av Sikkerhetsrådet.

Irakiske myndigheter og frivillige organisasjoner hevder sivilbefolkningen lider fordi landet ikke får kjøpe nok mat og medisiner.