JENS CHR. HANSENNew York

Og nei, det handler verken om et hemmelig losjebrødremøte eller klanmøte i Ku Klux. Jeg har bare vært på "Battle of the Bands" i den lokale ungdomsklubben, Jewish Community Center, i Scarsdale.

Det jødiske er bare de ytre rammene. Her i landet utfyller de private organisasjonene, som for eksempel de jødiske sentrene og KFUM, rollene som ungdoms— og fritidsklubber.

Ti band stilte opp. Rock, skrikende heavy metal, punk, ska m.m. - musikk for og av tenåringer. Jeg var der i egenskap av sjåfør, roadie og far til en high school-sønn på 16 år, som er i full sving i sitt "third wave ska"-band; en slags raggae-inspirert musikk.De fire tenåringene i bandet Acrimony 23 (spør meg ikke hva det betyr) tro til for 200 til 300 huiende og dansende publikummere og endte visstnok på tredje plass. Jeg fikk bare lov til å være der mens A23 var på scenen, men det var en deilig kveld med glade, positive, dyktige unge mennesker, som bare festet. Unge som tenker over tingene og har en holdning til tilværelsen. Ikke noe øl eller sprit, ingen røyk (i hvert fall ikke inne i lokalet).På vei tilbake til virkeligheten kom jeg plutselig til å tenke på de mange statistikkene som man som forelder uavbrutt blir slått i hodet med. Mellom hver tredje og fjerde elev i high school (gymnaset) bruker jevnlig stoff. Det forhandles kilovis av harde narkotiske stoffer på hvert gymnas, og det er også konstatert "drugs", som er fellesbetegnelsen, i middle school (6. til 8. klasse). Min datter på 11 år skal på middle school etter sommerferien.Og plutselig kommer hele narkotikahelvetet så ubehagelig nært. Er man naiv når man tror at det ikke skjer med nettopp mine barn? Er man naiv når man tror at bare fordi man bor i et av de bedre middelklasseområdene med gode skoler, med velfungerende foreldre, så slipper man.Ja, sier ekspertene, da er du skikkelig naiv. Og her skiller et middelklassekvarter i en forstad til New York seg neppe vesentlig fra et tilsvarende i en forstad til København eller Oslo, Brande eller Bergen. Slik som i stort sett alle vestlige land trenger narkotikaspøkelset seg også konstant på i USA. Og det er nedslående nytt å fortelle. Det storstilte undervisningsprogrammet i skolene, DARE (Drug Abuse Resistance Education) har slått feil. Det er foreldet, for "svakt" og skoleelevene synes det er likegyldig. Nå arbeides det med en ny strategi.Den amerikanske regjeringen forsøker skiftevis å bekjempe narkotikamafiaen ved jungelkriger i Columbia og Mexico eller ved å bekjempe narkotikaen på gateplan i USA. Også det ser ut til å slå feil. En av de mest sette filmene i USA for øyeblikket er den Oscar-nominerte "Traffic", som handler om narkotikatrafikken mellom Mexico og USA. Her er budskapet klart, kampen mot narkotikaen kan ikke vinnes, og uansett hvor langt oppe på den sosiale rangstigen du befinner deg, så kan ikke systemet beskytte barna dine mot å bli spist av den altetende narkotikaslangen. Det er bare du selv, som forelder, som kan gjøre noe, og her er det ikke nok bare å stole på såkalt kvalitetssamvær. En trebarnsmor i det kaliforniske politiet har tatt det helt bokstavelig. Hun og hennes gruppe drar rett og slett på tokt med helikoptere og er utstyrt med macheter og skuddsikre vester for å tilintetgjøre så mange "narkotikaplanter" som overhodet mulig. Vel vitende om at det er som å slå i en dyne - og at en stor del av narkotikaen etter hvert er syntetisk fremstilt. Men hun har på tross av dette valgt å handle, og - sier hun - så har hun det godt etterpå.Det er en fascinerende tanke - tenk hvis foreldre i hele verden gikk til angrep.

Jyllands-Posten/Bergens Tidende