LASSE ELLEGAARD, Istanbul

De britisk-amerikanske luftangrepene på Kabul, Kandahar og Jalalabad har til formål å støtte en intensivert fremrykning av styrker fra Nordalliansen. Dette kommer etter alt å dømme til å bety Taliban-styrets fall. Men ikke utslettelsen av den fundamentalistiske militsen som har regjert det meste av Afghanistan de siste fem årene. En Taliban-diplomat i Pakistan sa i går kveld at «vi er rede til jihad» ý hellig krig. «Det er snakk om et terrorangrep på Afghanistan, og USA vil aldri oppnå sitt mål», het det i en erklæring fra Taliban offentliggjort på BBC.

Omfattende mobilisering

Siden 11. september, og spesielt de siste to ukene, har Talibans strateger forberedt seg på denne situasjonen. Og strategien er todelt. Den ene delen utgjøres av de forsvarsverkene som er bygd opp omkring de viktige byene, bl.a. Kabul, Kandahar, Jalalabad nær den pakistanske grensen og Herat nær grensen til Iran. De omfatter etablering av antiluftskyts-stillinger, tvangsmobilisering av alle våpenføre menn i alderen 16-42 år, befesting av bysentrene, inkludert kontroll med trafikknutepunkter og økt bevoktning av militære anlegg, som skal imøtegå 5. kolonneangrep. Også installering og trening av mannskap til mobile rakettramper, som kan flyttes med små japanske pick up-er, har inngått i forberedelsene.

Ifølge lokale handelsmenn og flyktninger, som de siste ukene har krysset grensen til Pakistan, er mobiliseringen omfattende, et tall på 300.000 — noe nær en tidobling av de stående styrkene - har vært nevnt.

Motstanden som ytes de første døgnene eller kanskje uker etter angrepet, har til formål å sikre at krigen vil medføre sivile tap, slik at Nordalliansen og de britisk-amerikanske styrkene ikke slipper «gratis» i forhold til opinionen i den muslimske verden. Nordalliansen har stilt som betingelse for støtte til den amerikansk-britiske alliansen at angrep ikke medfører sivile tap. Det samme er tilfellet med stort sett samtlige muslimske land som har erklært seg enig i behovet for å bekjempe terror, men samtidig har understreket at denne kampen ikke må gå ut over uskyldige sivile (muslimer).

Vinteren på vei

Etter første fase er det sannsynlig at Taliban-styrkene vil trekke seg tilbake til fjellene, hvor de vil innlede en geriljakrig mot de forventede nye herrene i Kabul ý alliansen av usbeker, tadsjiker og hazara'er, som utgjør kjernen i Nordalliansen.

Og det kan bli vanskelig å «røyke dem ut», som president George W. Bush uttrykte det i sin tv-tale til nasjonen i går. Taliban-militsen kom fra fjellene, og de er fortrolige med den formen for krigføring.

Ifølge det franske telegrambyrået, AFP, sa en tidligere minister for Pakistans forsvarsproduksjon, Massoud Talat, at en tilbaketrekning til geriljakrig er mest sannsynlig. Den vurderingen støttes av en tyrkisk journalist med års erfaring fra de tidligere krigene i Afghanistan, som sier:

— Taliban har antakelig minelagt alle kjente atkomstveier og stier til deres tilholdssteder i fjellene. Det kan bli ytterst vanskelig for tropper som ikke er lokalkjente å manøvrere i det terrenget.

I tillegg kommer at vinteren er på vei med snø og minusgrader, hvilket vil gjøre militær aktivitet i det utilgjengelige terrenget enda vanskeligere. At angrepet kommer nå, og ikke om en måned, hvilket ville ha sikret at nødforsyningene til sivilbefolkningen var nådd frem, skyldes antakelig nettopp denne faktoren.

Flyktninger i klemme

Gruppen som er kommet i klemme ved innledningen av de alliertes angrep, er dels de hundretusener av flyktninger som har forlatt byene, og som er fullstendig avhengig av internasjonal hjelp, dels de sivile som er blitt igjen.

Nødhjelporganisasjonene har de siste dagene sendt nødforsyninger inn i landet, hvor anslagsvis fem til syv millioner mennesker er i umiddelbar risiko for hungersnød, men det er tvilsomt om hjelpen nytter når krigen nå er i gang. Taliban-militsen har, siden den overtok makten i september 1996, ignorert den alminnelige befolknings behov, og intet tyder på at den vil gjøre en ekstra innsats for å sikre at nødforsyningene når frem til dem de er adressert til.

Jyllands-Posten/Bergens Tidende