Per Thorvaldsen, ingeniør og T9-kronikør

KNEPP, KNEPP og dobbeltknepp. Vår lokale skjønnhet sender tekstmeldinger til folket. Tommelen kjærtegner mobilen i et frenetisk tempo. Mitt fordomsfulle jeg tenker at her fødes enda en ny melding med tankeløst innhold skrevet med akronymer i et pseudo norsk-engelsk. Hvor feil kan jeg ta? Det jeg bivåner er faktisk skapelsen av den første mobilnovellen ført i knappene på et plettfritt norsk takket være T9®.

FOR TI ÅR SIDEN erklærte jeg med ungdommelig brask og bram at jeg skulle bli den siste i Norge med mobiltelefon. Nå er jeg det. Her forleden lå den gul og innbydende på kontorpulten. På konvolutten med SIM-kortet hadde en kjær kollega skriblet «At du kunne synke så dypt!». Vel, på den annen side i en alder av 48 er det kanskje på tide å sende av gårde sin første SMS. Så får heller innholdet bli så som så begrenset av ni taster og manglende kunnskaper om finske dialekter. Jeg ser på tastaturet. Hver knapp har tre til fire bokstaver. Og hvor er det blitt av æ,ø og å? I begynnelsen var ordet, men her trengs det mye dobbel og trippelknepping for å gjenskape det. Ikke rart at ungdommen i ren latskap og fortvilelse har utviklet slang og mobildialekt à la C U L8R (ser deg senere – for uinnvidde).

HELDIGVIS GJØR bruksanvisningen meg oppmerksom på at mobilen har ordboken T9® – «Text on 9 keys». Ingen krypto eller smileys, men 42.000 vanlige og velbrukte norske ord. Det trengs bare et trykk på hver tast så vil programvaren i telefonen gjette hvor det bærer hen og hvilket ord jeg tenker på. Fantastisk. Her er et hjelpemiddel som gjør mobiltastaturet egnet for skriving av vettig tekst. Hvorfor har ingen tenkt på det før? Hva syslet hordene av utviklingsingeniører i Nokia egentlig med? Her har et lite amerikansk selskap Tegic Communications, senere oppkjøpt av AOL av helt forståelige grunner, utviklet en liten genistrek som allerede har 90% av mobilmarkedet med mer enn to milliarder kopier, og som vil redde det norske og 27 andre språk fra total forvitring i en tid da mobiler og håndholdte datamaskiner har overtatt blyantens rolle. Og i motsetning til tekstbehandleren fra firmaet med det misvisende navnet Microsoft, trenger ikke T9® gigamega med Rom og Ram for å virke. Det hele er pakket inn i ca. 30 Kbytes og fungerer utmerket i sanntid på mobilen. Før jeg starter skriveprosessen ser jeg at bruksanvisningen også inneholder en advarsel om ikke å følge med på skjermen da «gjetteprosessen» kan virke forvirrende for enkle sjeler.

JEG SER MEG om etter jomfruordet. Rødvin. R finnes på 7-tasten og når jeg trykker dukker S opp. Jeg fortsetter ufortrødent. Ø er vel o og forefinnes på 6-tasten. Ro vises på skjermen samtidig som det kan blas igjennom åtte andre språklige alternativer som So, Sn, Po, Sø, Sm, Rø, Pø og Rn i rekkefølge etter bruksfrekvens. At Rn sannsynligvis er den minst brukte kombinasjon er lett å godta. Har til dags dato ikke sett et ord med en slik begynnelse. Neste ord er d og Rød vises med alternativene Sne, Snd, Roe, Poe, Sme, Sof, Rod, Røf, Rof, Rnd, Sød, Pod og Soe. Er jeg i havn? Jeg trykker 8 dvs. v og Rødt dukker opp. Andre muligheter er Poet, Snev, Roet, Soet, Røft, Soft, Rødv og Smet. Fra et helsemessig synspunkt er det godt å se at bruksfrekvensen for Rødvin er lavere enn Softis. At det i tillegg er en sammenheng mellom poeter og rødvin har vi jo alltid visst. Trykker i og Poeti vises og nå er det kun et alternativ nemlig Rødvi. Siste bokstav finnes på 6-tasten og Rødvin kommer til syne. Ifølge produsenten treffer denne gjetteprosessen i minst 95% prosent av tilfellene.

HVORDAN FUNGERER så denne programvaren? Jeg trykker sekvensen 7-6-3-8-4-6 og for denne sekvensen er rødvin det mest sannsynlige. Mens tastingen foregår slår programmet suksessivt opp i databasen for å finne mulige/lovlige bokstavkombinasjoner basert på de allerede inntastede tall. Etter som ordlengden øker avtar mulighetene og en står til slutt tilbake med det ønskede ord. Også for korte ord som hei, at og treffer programmet godt da gjettingen er basert på relative frekvenser av ord. Hvilke ord som er med i ordboken er basert på deres hyppighet i skrevet dokumentasjon som aviser, magasiner, kokebøker, kart og lignende. Ordlisten inneholder også flere tusen egennavn. Riktignok er ikke etternavnet mitt inkludert, men hva gjør vel det når SMS-profittørene Telenor og Jon Fredrik Baksaas er med.

HVA MED NYNORSK? Eg fer freiste. 3-4-1-3-3-7-1-3-7-3-4-7-8-3. Det går aldeles utmerket. Riktignok er ikke eg førstevalg, men det har jo med hyppighet å gjøre. Riksmål? Sobre uttrykk som nu, efter og Frogner renner ut av mobilen. Flere hundre års norsk språkstrid er endelig bilagt og det med hjelp av det amerikanske selskapet AOL. Ved å basere ordboken T9® på nennsomt utvalgte kilder av det norske språk har AOL klart mesterstykket å forene språkteigen. Selskapet opplyser at de på det nåværende tidspunkt ikke har noen planer om å lage en egen nynorsk ordbok selv om det er uhyre enkelt. De har nemlig ikke fått noen som helst forespørsler i den retning. Hvor er Mållaget? Ved å fôre AOL med Aasen, Garborg, manus fra Det Norske Teater og NRKs teksting av krim kunne jo nynorsk frekvensen økes radikalt.

I ENHVER TEST av programvare utføres en såkalt vilkårlighetstest, og T9® slipper heller ikke unna. Jeg trykker tilfeldig på knappene. Programvaren krasjer ikke, men meningsløse ord som knessbelgtea, uliåadee og wilorltø dukker opp. Her bør Språkrådet komme på banen og hjelpe AOL med å luke ut feil og meningsløse ord samt sørge for en skikkelig norskdatabase som alltid er oppdatert med nye ord og ordenes relative frekvenser. Språkrådet burde selvfølgelig også tilby oss en SMS-tjeneste som vi kunne ringe til for å få de siste ordene eller eventuelt spesialordlister for teknisk, økonomisk, bergensk eller SMS-lingo bruk.

INNFØRING AV NY teknologi medfører alltid noen nye farer. Den språklige kreativiteten som det begrensende tastaturet til mobilen har resultert i, kan selvfølgelig forsvinne med T9®. Heldigvis har ordboken muligheten for å lagre tusenvis av egendefinerte ord og ord mottatt fra venner og kjente. Over tid vil dette sørge for en språklig blomstring og utvikling som savner sidestykke i moderne historie. I en ikke all for fjern fremtid vil kanskje T9®s rolle for utviklingen av skriftspråket vurderes på lik linje Gutenbergs oppfinnelse av boktrykkerkunsten.

Har så aol noen nye ess i ermet? Vel, siste versjon av T9® fullfører ord fra brukerdatabasen når de er entydige, og man ser på muligheten for stavekontroll. Vi kunne selvfølgelig tenke oss synonymer, grammatikk, oversetter med mer, men da forsvinner jo litt av smått-er-godt sjarmen ved produktet.

ET SISTE SPØRSMÅL er om T9® kan hjelpe oss med å skrive lange tekster på mobilen mens vi er i farten. Hva er da vel mer nærliggende enn å prøve teksten som her foreligger? I tillegg til å være en tøff test – 7883 tegn og 1322 ord, vil eksperimentet gjøre meg til en hedret forfatter av verdens første SMS-kronikk. Du lurer på hvordan det gikk? Inntastingen tok ca. fem og en halv time, kostet 41 kroner og de aller fleste ordene dukket opp ved første forsøk. Ordboken sviktet kun på en del sammensatte ord som midtgangen, egennavn m.fl. og utdøende yrker som boktrykker.

VISSTNOK SKAL FILOSOFEN Friedrich Nietzsche ha skrevet sine mest dypsindige verker mens han spaserte i Italias vakre landskap. Tenk om han hadde hatt mobil og kunne ha sendt sine tanker direkte til oss med SMS-kringkasting. Vi kunne da fått delta i tragediens fødsel og Guds død når det skjedde. Vel, la oss ikke dvele lengre ved fortiden. La heller telekomselskapene svi av noen nye milliarder og gi oss UMTS og 3G slik at vi kan få sende uendelig lange XXLMS.

FOTO: Per Thorvaldsen