PIERRE COLLIGNON

og JØRGEN ULLERUP

Praha

— Velkommen i familien,« sa NATOs generalsekretær, George Robertson, da han i går kunne invitere syv nye land inn i alliansen. Dette er den største utvidelsen av alliansen noensinne.

Meldingen fra NATO var en lenge ventet nyhet for de tidligere kommunistiske landene. Især for Rumania og Bulgaria, som ikke er klar til å bli tatt opp i EU. For dem er NATO-medlemskapet en viktig trøstepreie etter harde år i «Vesteuropas ventesal».

— Invitasjonen i NATO vil skape sikkerhet og gi oss nye økonomiske muligheter; investorer søker sikkerhet, sa den bulgarske utenriksminister, Solomon Passy.

Det var også jubel blant balterne. De ser medlemskapet i NATO som en grunnleggende garanti for at Rusland aldri igjen vil angripe dem, og det finnes stort sett ingen NATO-motstand i de baltiske landene. Til gjengjel er særlig esterne skeptiske til EU-medlemskap, fordi de frykter at Den europeiske unionen vil frata dem deres nyvunne suverenitet.

— Å bli tatt opp i NATO innebærer en total, endelig, evig og ugjenkallelig garanti for Litauens selvstendighet, sa den litauiske statsminister Einars Repse.

Han kaldte gårsdagen for den tredje viktigste dagen i Litauens historie etter selvstendighetsdagen i 1918 og den gjenvunne uavhengighet i 1991.

I Slovenia er beslutningen om å bli NATO-medlem imidlertid kontroversiell. Slovenerne, som er garantert en plass i EU, har problemer med å forstå hvorfor de skal ofre ressurser på å øke sine forsvarsbudsjetter for å komme med i NATO.

Samtidig er der en stigende anti-amerikanisme i Slovenia som følge av USAs enevelde på verdensscenen. Den slovenske regjering, som sannsynligvis skal ut og kjempe for NATO-tilslutning i en folkeavstemning, forsøkte i går å selge et positivt budskap.

NATO-sjefen George Robertson understreket at medlemskap i alliansen ikke er noen dans på roser.

— NATO-medlemskap er ikke en gave eller en belønning. Det håper jeg at alle vil huske midt i festlighetene. Man blir nødt til å ofre noe og ta store politiske beslutninger, sa Robertson.

Flere av de nåværende medlemslandene har gjort innvendinger mot at den store utvidelsen mot øst kan svekke NATO, fordi de nye medlemmer ikke har noe særlig å by på i militær forstand. Frankrike frykter også at de nye medlemmene vil gi amerikanerne enda mer makt over NATO end i dag, fordi østeuropeerne er så USA-tro.

Ut over det kan NATO risikere handlingslammelse hvis det blir vanskelig å skape enighet blant 26 medlemmer, men det er ikke snakk om å gi opp alliansens prinsipp om enstemmighet.

— Jeg tror ikke at det nødvendigvis blir vanskeligere å skape enstemmighet. Når vi har felles interesse, er antallet medlemmer ikke avgjørende, sa George Robertson.

Neste spørgsmål er om NATO skal fortsette med ta opp nye medlemmer - eller om det er bruk for en konsolideringsfase. Men i Praha gjorde flere NATO-ledere oppmerksom på at forsvarspakten skal være klar til å ta opp flere land. Den amerikanske president, George W. Bush, sendte ut en generell invitasjon til alle europeiske demokratier, mens NATOs generalsekretær, George Robertson, lovet, at ingen søkere blir glemt.

De nye medlemmene vil først bli formelt tatt opp i NATO i 2004. I går fikk de en invitasjon, og nå skal de i gang med å forhandle med NATO.