Fangeopprørene i Seidnaya-fengselet utenfor Syrias hovedstad Damaskus i 2008 er fortsatt omgitt av mange spørsmålstegn og minst like mange rykter, skriver aftenposten.no

Det man vet, er at de innsatte gjorde to store opprør, ett i juli og ett i desember, og at disse opprørene ble blodige. Et tredje opprør, i januar 2009, skal ha endt uten dødsfall.

Nå kaster amerikanske ambassadedokumenter som er lekket til Wikileaks og som Aftenposten har fått tak i, nytt lys over saken.

Diplomatene ved USAs ambassade i Damaskus har nemlig brukt mye tid på å følge med på menneskerettighetssituasjonen i det isolerte landet. Fangeopprørene i Seidnaya-fengselet var noe de var svært opptatt av, viser dokumentene, som ikke tidligere er offentliggjort.

Les dokumentene her

— Kriget mot USA

Ifølge en kilde som disse diplomatene anser som troverdig, døde opp mot 100 fanger og et ukjent antall soldater i de to opprørene. Dette er fire ganger så mange drepte fanger som det Amnesty International har operert med tidligere.

Og årsaken til opprøret er, ifølge denne kilden, et tema som i årevis har vært svært problematisk for forholdet mellom USA og Syria.

Opprøret skal nemlig ha blitt utløst av islamister som ble løslatt fra fengselet i årene etter 2003 for å krige mot USA i Irak.

De løslatte fangene skal ha blitt trent opp i Syria før de ble fraktet over grensen til Irak for å bekjempe invasjonsmaktene. Da noen av dem kom tilbake til Syria etter å ha slåss, ble de arrestert og fengslet på nytt.

Dette hevder flere kilder overfor amerikanerne.

Syrias president, Bashar al-Assad, ønsket trolig ikke å ha kamptrente islamister med krigserfaring gående fritt rundt i landets gater. De kunne fort ha blitt en trussel mot hans egen sikkerhet.

Dårligere forhold

Mange av islamistene følte seg forrådt, og begynte derfor å planlegge opprøret som brøt ut i juli 2008, hevder USAs kilde, som hevder å ha videointervjuet mange av de involverte partene fra begge sider av opprøret.

Fangene, som også var sinte fordi forholdene i fengselet var blitt stadig dårligere, bevæpnet seg selv med selvlagde sverd laget av jernstenger fra sengene sine. De tok vaktene til fange og kledte dem opp som fanger.

Da de senere fraktet disse vaktene opp på taket av fengselet, hevder amerikanernes kilde, begynte soldater å skyte på dem i den tro at de var de innsatte. Da de innså at de skjøt på vakter, ikke fanger, stormet de fengselet og begynte å skyte rundt seg.

50-60 fanger skal ha blitt drept i dette angrepet, hevder kilden, som Aftenposten.no har valgt å holde anonym av hensyn til kildens egen sikkerhet.

- Høres troverdig ut

Flere menneskerettighetsorganisasjoner har jobbet for å finne ut av hva som egentlig skjedde under fangeopprørene i Seidnaya-fengslete. Nadim Houry fra Human Rights Watch er en av dem.

— Dette høres troverdig ut. Det er ingen som vet nøyaktig hva som skjedde, men vi vet både at islamister var involvert i opprøret og at det er mange fra Syria som har slåss i Irak, sier Houry, som er basert i Libanons hovedstad Beirut.

Problemet med utenlandske opprørere i Irak er noe USA har tatt opp med syriske myndigheter i mange år, noe som dokumenteres av ambassadedokumenter som offentliggjøres av Aftenposten.no i dag.

Dokumentene forteller også mye om den svært dårlige situasjonen for menneskerettigheter i Syria, og hvilken risiko USAs kilder utsetter seg selv for når de forsøker å avdekke regimets overgrep mot sin egen befolkning.

Bekymrede familier

Houry sier at syriske myndigheter har nektet å igangsette en etterforskning av hva som skjedde i fengselet under opprørene, og at det derfor er mange familier som lurer på hvordan det går med sine kjære.

I over to år har han forsøkt å avdekke hvor mange som ble drept i opprørene. I oktober 2009 la Human Rights Watch ut en liste med navnet på 42 fanger som ikke hadde vist livstegn til familiene sine etter opprøret.

— Vi har hørt tall på alt fra 30 til over 100 drepte. Mange lurer på om deres familiemedlemmer er drept eller om de fortsatt sitter fengslet. Veldig få får lov til å komme på besøk i fengselet nå, sier han.

Han sier at det var flere grunner til at fangene gjorde opprør. De dårlige forholdene var en viktig årsak. Mange av islamistene følte seg nok forrådt. Kanskje var det fordi de hadde slåss i Irak og ble arrestert da de kom tilbake, slik denne kilden hevder, men det var nok også fordi mange av dem hadde ventet i flere år på å få en rettssak, og at de fikk nok av å vente, sier han.

«Syrias svarte hull»

Også Amnesty International har forsøkt å finne ut av hva som egentlig skjedde under fangeopprørene. Men det er ikke lett.

— Vi kaller det fengselet for «Syrias svarte hull» fordi vi får så lite informasjon om det, sier Maha Abu Shama ved organisasjonens hovedkontor i London.

Hun sier at Amnesty har fått bekreftet at 25 personer ble drept, men at antallet trolig er høyere.

— Det er mange som er savnet og som ingen har hørt noe fra siden opprøret. Tallet på over 100, som amerikanerne får oppgitt her, virker ikke urealistisk, sier hun.

Hun bekrefter at islamistiske innsatte skal ha stått bak opprøret.

— Mange av familiene vi har snakket med i Syria sier at en gruppe islamister var svært aggressive i starten av opprøret. De skal ha drept både vakter og medinnsatte. Det skjedde grove ting på begge sider, sier hun.