— Hvis regjeringen har klor, burde det vært gjort rede for, sier en talsmann for Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) til nyhetsbyrået Reuters.

At Syria ikke har oppgitt klorgass som kjemisk stridsmiddel, betyr at den kjemiske krigføringen vil kunne fortsette selv etter at FN og OPCW har avsluttet operasjonen som går ut på å destruere landets kjemiske våpenprogram.

Klor ble produsert i Syria før krigen startet, men kjemikaliet kan også brukes til sivile formål, som i treindustrien og til å rense drikke- og badevann.

Anklager mot Assad

De siste dagene er det kommet anklager fra flere hold om at Assad-regimet nylig har brukt klorgass mot opprørskontrollerte områder. Både USA og Frankrike har meldt at de har opplysninger som kan tyde på at så er tilfelle.

Den syriske opposisjonen anklager styrkene til president Bashar al-Assad for å ha brukt klorgass i et angrep mot landsbyen Kfar Zeita sentralt i Syria rundt 11. april. Siden har det kommet meldinger om en rekke lignende angrep, blant annet mot byen Al-Tamana i Idlib sist fredag. Så sent som mandag meldte aktivister om et angrep på byen Telminnes, nordøst for Kfar Zeita.

Ifølge opposisjonen har beholdere med klorgass blitt sluppet fra helikoptre i såkalte tønnebomber. Flere mennesker skal ha dødd av kveling under angrepene.

Vanskelig å bevise

Det er lagt ut flere opptak på YouTube av personer som ser ut til å bli kvalt etter angrepet i Kfar Zeita. Mange ser ut til å ha problemer med å puste. Eksperter sier at symptomene kan tyde på at det er brukt klorgass, men de kan ikke bekrefte at dette er årsaken.

Hvis det viser seg å være klorgass, vil det uansett være vanskelig å fastslå hvem som står bak.

— Vi er i ferd med å undersøke opplysninger om at regjeringen står bak, sa talsmann for Det hvite hus, Jay Carney, mandag.

Dagen før sa Frankrikes president François Hollande at opplysninger tyder på at så er tilfelle, men han understreket at han ikke har faste bevis.

Fristen går ut

Syria har lovet å gi fra seg eller å ødelegge hele sitt arsenal med kjemiske våpen innen denne uka er omme, og har nå gitt fra seg drøyt 86 prosent av de kjemiske stridsmidlene, ifølge OPCW.

Klor befinner seg i en gråsone ettersom det kan brukes til helt andre formål enn militære. Men under første verdenskrig var bruken av klorgass svært utbredt på slagmarken.

Stoffet kan gi indre forbrenninger og kan føre til drukning ved at det setter i gang en reaksjon som gjør at lungene blir fylt med vann.