Det er mange teorier om hvem Osama bin Laden egentlig er. Men i sine 20 år som aktiv i afghanske opprør, kriger og borgerkriger har bin Laden trolig aldri vært i nærheten av direkte kamphandlinger. Han er ikke en general Dostum eller en general Massoud. Han er heller ikke en Mullah Mohammad Omar, som deltok aktivt og ble såret i kampen mot Sovjetunionen, før han ble leder av Taliban. Og han er slett ingen Che Guevara, som dro ut i de søramerikanske jungler for å kjempe for sin ideologi.

Villfaren idealist

Men bin Laden er blitt symbol for en bevegelse som Guevara var det og katalysator for en utvikling som en Andreas Baader og en Ulrike Meinhof ble det for mange unge europeiske revolusjonsromantikere i 1960-årene og 1970-årene.

En intellektuell med en drøm om å skape Tusenårsriket for de troende. En uforløst sjel på jakt etter en mening med livet og den rene uforfalskede sannhet. En sekterisk fanatiker, som i overbevisning om sitt patent på sannheten verken ønsker dialog eller kompromisser.

En villfaren idealist som ellers var å finne blant lederne i 1960-årenes radikale sosialistiske grupper i Tyskland, Italia, Japan og USA.

Skift ut ordet islam med sosialisme — og historien utvikler seg via parallelle linjer blant de frelste, som blir mer og mer ytterliggående

Med en vesentlig forskjell: Osama bin Laden hadde penger. Veldig mange penger. Mens Baader-Meinhof gruppen var tvunget til at begå bankran for å skaffe kapital, satt bin Laden på en milliardformue.

Den ga respekt og forbindelser. Med den skapte han seg en lojal hær og lojale samarbeidspartnere i hele den globale undergrunn av radikale bevegelser.

Rik far

Osama bin Laden ble født omkring 1957. Han var det 17. barn i en flokk søsken og halvsøsken på 57. Faren var den yemenittiske multimilliardæren Mohammad bin Laden. Moren var fra Saudi-Arabia og en av den gamle bin Ladens tallrike koner og konkubiner.

Mohammad bin Laden ble drept i et flystyrt i 1967, og kort etter døde også den eldste sønnen som i første omgang overtok styringen av imperiet.

Faren var entreprenør og venn av den daværende Saudiarabiske monarken Faisal. Han hadde tjent sin formue ved å restaurere og bygge ut de hellige moskeene i Mekka og Medina.

Unge Osama hadde arvet en formue på omkring et par milliarder kroner - og begynte som så mange andre arabiske rikmannsbarn et studium i forretningsadministrasjon på universitetet i Jeddah. Men han droppet snart de økonomiske teoriene til fordel for studier i islam, og da Sovjetunionen invaderte Afghanistan i Julen 1979 forlot han universitetet og meldte seg til den afghanske «jihad», hellige krig, mot okkupantene.

Det syntes familien var en fremragende idé. Han ble utstyrt med masse støtte og penger og ble en av de førende fundraisere for de afghanske mujahedin-krigere.

Han fraktet også en masse av selskapets entreprenørmaskiner til Afghanistan. Med dem gikk bin Laden sammen med CIA i gang med å bygge et enormt tunnel-kompleks i Khost i fjellene mot grensen til Pakistan.

Avgjørende

I 1989 forlot et knust Sovjetunionen Afghanistan. Året etter var bin Laden hjemme i familiens skjød igjen. Men med årene var han blitt radikalisert. Han så nå ikke bare et behov for å rense Afghanistan men hele den muslimske verden fra de vantro.

Da Saddam Hussein invaderte Kuwait, så bin Laden sjansen for å rekruttere sine gamle krigere til den forventede krigen mot Irak. Det var et kjempesjokk - og avgjørende for hans videre løpebane - at Saudi-Arabia i stedet inviterte en halv million amerikanere til landet.

Vantro som forsvarere av profetens helligdommer var grenseoverskridende. Hans sinne ble enda større da tusenvis av amerikanere fikk lov til å forbli i landet etter Iraks nederlag.

Bin Ladens drøm om å føre den muslimske verden tilbake til Profetens tidsalder - krydret med moderne elementer som automatvåpen, satellittkommunikasjon og motordrevne kjøretøy - lyktes nesten i Afghanistan. Men nå kjører sluttscenen over det globale lerret.

Jyllands-Posten/Bergens Tidende