Foreløpig ser frykten for miltbrann-smitte ut til å være farligere enn selve bakterien. Stadige falske alarmer kan ramme enkelte mennesker meget hardt, mener førsteamanuensis Inge Jarl Støylen ved psykologisk fakultet på Universitetet i Bergen.

Får fobier

— Det er alltid noen som er overdrevent redde for å bli rammet av smitte. Folk som har tvangslidelser fra før kan få forsterket disse. Noen vil også utvikle nye fobier, sier Støylen. Under utbruddene av kugalskap i Storbritannia hadde han pasienter som ikke engang torde snakke med briter. Etter terrorangrepene 11. september er det flere som har gitt opp håpet om å få kurert flyskrekken.

— Mange av disse har det meget vanskelig nå, sier Støylen.

Han mener det kan være flere årsaker til at falske miltbrann-trusler brer om seg etter enkelte smittetilfeller i USA.

— Det kan være noen som ønsker oppmerksomhet og omtale, og på den måten får en følelse av makt. Mennesker som føler frustrasjon og avmakt i forhold til enkeltpersoner eller samfunnet, kan i enkelte tilfeller gripe til slike destruktive strategier. De føler seg betydningsfulle når de får oppmerksomhet og kan påvirke andre menneskers liv, sier Støylen.

Storm mot krisetelefoner

Psykiater Hans Olav Tungesvik mener det ikke nødvendigvis er sinnsforvirrede mennesker som sender de skremmende konvoluttene.

— Jeg vil tro at en del av dem som står bak gjør det bevisst og som en gjennomtenkt handling. Det kan dreie seg om folk som er ute etter å ramme enkeltpersoner. Andre igjen har ikke kontakt med virkeligheten og mangler fullstendig dømmekraft, sier Tungesvik.

Både psykologer og krisetelefoner har merket økt pågang den siste måneden. Mental Helses krisetelefon får nå over hundre henvendelser i døgnet, noe som er langt mer enn vanlig.

— Flere psykologer melder om økt pågang i forbindelse med 11. september og de senere terrortruslene, sier leder i Norsk Psykologforening An-Magritt Aanonsen til VG Nett.

FRYKT: – Det ser ut til at frykten for miltbrann-smitte er farligere enn selve bakterien, sier psykolog Inge Jarl Støylen.
FOTO: TOR HØVIK