Demokratenes seire i Montana og Virginia var en drøy håndfull stemmer i begge de to delstatene. Men klare nok til at vinnere ble kåret.

Og i disse to statene, som ellers i USA, var det de uavhengige velgerne som bidro med de avgjørende stemmene.

EN UAVHENGIG velger er en som ikke på forhånd har registrert seg med partitilknytning.

Som oftest befinner han/hun seg i det politiske sentrum. Det er de politiske spørsmål, ikke partiet, som er det avgjørende for stemmegivningen.

En analyse av svarene fra meningsmålingene utenfor valglokalene (exit polls), viser at det denne gangen er nettopp de uavhengige som har bidratt til det knusende nederlaget for Republikanerne.

En sammenlikning med kongressvalget for to år siden, foretatt av Pew Research Center, viser til dels betydelige forskyvninger i stemmegivningen blant de uavhengige velgerne og spesielt de som beskriver seg selv som moderate.

Fra 2004 til 2006 er demokratenes andel av de moderates stemmer øket fra 56 til 61 prosent, samtidig er det — selv om den er mindre - en økning i stemmene både fra dem som kalte seg liberale og konservative.

FØRVALGSANALYSENE slo ganske entydig fast at årets midtveisvalg ville bli en folkeavstemning for eller mot Bush.

Og resultatet fra Pew underbygger dette. Seks av ti velgere sa i undersøkelsen av de var misfornøyd med eller sint på presidenten. Og disse lot sine stemmer gå til den demokratiske kandidaten i sitt valgdistrikt. Og det med store marginer.

Slik sett var Bush en mye større belastning for sitt partis kandidater enn Bill Clinton var både i 1994, da Demokratene mistet flertallet i Representantenes hus, og i 1998 da Kongressen ville stille Clinton for riksrett.

RENT POLITISK må funnene fra denne undersøkelsen by på atskillige tankekors for Republikanerne.

To av spørsmålene som var blant partiets flaggsaker - kampen mot terrorisme og ulovlig innvandring - ga ikke den ønskede oppslutningen. Begge sakene befinner seg nesten på bunn av listen over saker som var viktige for velgerne.

Helt på bunn finner vi for øvrig dommen i saken mot Saddam Hussein - bare atten prosent av velgerne mente den var viktig for stemmegivningen. Og det var en sak som både republikanerne, og Bush selv, knyttet atskillige forventninger til.

MELLOMVALGET ER allerede i ferd med å bli historie.

Meningsmålerne har allerede kastet seg over presidentvalget om to år. Et valg der begge partier skal stille med «ferske fjes».

En meningsmåling presentert torsdag viser at den republikanske senatoren John McCain vil slå Hillary R. Clinton 48 - 43 om det er presidentvalg nå. Om den tidligere New York-borgermesteren Rudolph Guiliani stilles mot Hillary R. Cinton vil resultatet bli 46 - 46. Og de fleste holder en knapp på at Guiliani blir foretrukket fremfor McCain på det republikanske nominasjonsmøtet sommeren 2008.

Bare følg med. Det er lovet daglige målinger.