Utenfor Anna Lindhs arbeidsplass, Utenriksdepartementet på Gustav Adolfs torg, hadde en trist kvinne lagt fra seg en blomst. På den var det festet en liten lapp hvor hun skrev:

«Det er Sveriges 11. september. Til og med himmelen gråt i dag.»

Katastrofedagen

Utenfor regjeringskontorene Rosenbad la Magdalena Urgell fra seg sin blomst. På lappen skrev hun at hun kom som flyktning til Sverige fra Chile for 30 år siden.

«Og det hendte igjen 11. september,» konstaterte hun lakonisk.

De to kvinnene hadde to andre tragedier i tankene. For nøyaktig to år siden ble USA rammet av død da terrorister styrtet fire fly, blant annet i World Trade Center og Pentagon. For 30 år siden ble Chiles demokratisk valgte president, Salvador Allende, styrtet i et militærkupp.

Mange av de sørgende som strømmet til ulike steder for å uttrykke sin sorg og sympati, stilte seg det samme spørsmålet: Hvorfor?

Kan hende får de aldri svar.

Da sjokkmeldingen kom

Da Sverige gikk til ro natt til torsdag, var det liten grunn til å frykte at Anna Lindh ville dø. De siste meldingene fra sykehuset ga rom for optimisme, selv om situasjonen ble beskrevet som kritisk. Men det svært få hadde kunnskaper om var hvor omfattende skadene på hennes indre organer var, som for eksempel at kroppens hovedpulsåre var skadet. Klokken 05.29 døde Anna Lindh. Legene klarte ikke å få full kontroll over de store blødningene. Da lungefunksjonen kollapset var det over.

Litt over ni i går morges offentliggjorde en sorgtung statsminister Göran Persson, som strevde med å holde tårene i sjakk, at hans utenriksminister var død.

Den første blomsten

I det Persson avsluttet sin kunngjøring, ble alle flaggene på regjeringsbygningene i Stockholm sentrum senket til halv stang. På gatene stoppet folk, så med vantro opp på flaggene, ennå visste de ikke beskjed, men folk ante uråd. Nyheten spredte seg imidlertid som ild i tørt gress. Bare minutter senere la den første personen ned den aller første blomsten foran kjøpesenteret NK i Hamngatan — stedet hvor Anna Lindh ble knivstukket.

Men det var ikke det eneste stedet som Stockholms innbyggere valfartet til utover dagen i går.

I regjeringskontorene i Rosenbad ble det lagt ut kondolanseprotokoll. Raskt bygget det seg opp en 100 meter lang kø. Den holdt seg hele dagen. Samtidig vokste blomsterberget utenfor hovedinngangen. Det samme skjedde ved Utenriksdepartementet. Også her var det kondolanseprotokoll og et blomsterhav bygget seg opp. Ambassadebiler rullet frem i en jevn kø og ambassadører stilte seg i kø med borgere som ønsket å uttrykke sin sorg og medfølelse.

Gråt og sorg

Noen uttrykk var mer personlige, en av dem var fra Susanne Ahlstrøm som kondolerte og konstaterte: «Fra moderat til sosse - på grunn av deg!» Slik virket hun også på svenskene, det er ikke alle som klarer å gjøre sosialdemokrater av høyrefolk.

I og utenfor kjøpesenteret NK var det en dempet stemning av sorg og merkelig stillhet i en gate som vanligvis koker av støy og mennesker. Inne i kjøpesenteret var butikkhyllene i moteforretningen Filippa K tømt. Det var akkurat der drapsmannen påførte Anna Lindh de dødelige knivstikkene. På gaten utenfor sto en kvinne urørlig, mediterte, ble grepet. I hånden holdt hun en blomst - en rose. Brått bestemte hun seg, stakk stilken ned i det øvrige blomsterberget og da kom følelsene. Hun var ikke den eneste som gråt. De var unge, de var gamle, de var menn og kvinner. Det var akkurat som om hele Sverige var samlet foran blomster og kondolanseprotokoller.

Sinne mot drapet

Som de to 17-årige venninnene Stina Philip og Emma Lagerström. Sammen sto de, hvilte hodene mot hverandre, i stille ettertanke.

— Vi tenkte på hennes nærmeste, på ektemannen Bo og på de to 9 og 12 år gamle barna hennes. Hun er jo politiker, men også mamma, sier Stina. Emma er litt sint:

— Noen burde grepet inn. NK er jo fylt opp av vakter og mennesker. Det er så trist, hun var jo hele Sveriges ansikt utad i verden.

Slik var hun helt på linje med Anna Lindhs sjef, statsminister Göran Persson:

— Det er naturlig å føle sinne og å søke forklaringer i en slik situasjon. Sverige har mistet en av landets viktigste forgrunnsfigurer og vårt ansikt ut mot verden, sa han.

I STILLE ETTERTANKE: Stina Philip og Emma Lagerström (begge 17) hvilte hodene mot hverandre i stille ettertanke.<br/>Foto: HÅVARD BJELLAND