Det formidable salget av statlig eide, svenske selskaper skal finansiere nedbetaling av statsgjelden.

— Ikke noe av pengene, 50 milliarder kroner i året, skal bruke til å finansiere reformer eller andre utgifter på statsbudsjettet, sier finansminister Anders Borg.

Overfor Bergens Tidende gjør Borg det klart at kraftselskapet Vattenfall ikke skal selges, av hensyn til konkurransen og forsyningssikkerheten. Gruveselskapet LKAB skal heller ikke selges, og Systembolaget vil forbli på den svenske stats hender:

— Vi er for en streng alkoholpolitikk. Vi vil at folk skal jobbe - ikke drikke sprit, sier Anders Borg.

Vil ikke selge penger

Men en rekke andre selskaper er ikke fredet. Selskaper som kan komme til å bli solgt i nær fremtid er SAS, Nordea og Telia Sonera. Telia-aksjene til den svenske stat anslås å ha en verdi på 100 milliarder kroner.

Men det er uaktuelt å selge selskaper med fete pengekasser:

— Vi vil ikke selge penger, sier Borg.

Etter ti dager i regjering, la finansminister Anders Borg i går frem sitt første statsbudsjett. Det bærer bud om en kraftig og ventet kursomlegging fra den borgerlige regjeringen.

Skattelettelsen er det første året anslått til 42 milliarder svenske kroner. Det betyr at den månedlige skattelettelsen for en vanlig lønnsmottaker ligger i størrelsesorden 500-1000 kroner.

Mesteparten av dette skyldes en merkbar senking av inntektsskatten. Den reduseres med 38,7 milliarder kroner.

Gjeld på 1.170 milliarder

Den svenske regjeringen er i en ganske annen situasjon enn den norske. Mens pengebingen står i fare for å bli helt sprengt i Norge, er det i Sverige mest snakk om å kontrollere utgiftene, og sørge for å redusere statsgjelden.

Som sosialdemokratene før dem, satser den borgerlige regjeringen på å levere et budsjettresultat som innebærer at inntektene er 2 prosent høyere enn utgiftene på budsjettet. Derfor settes det også flerårige rammer for bruken av penger. Dette er en ramme regjeringen ikke bryter. De neste tre årene vil den ligge i underkant av 1000 milliarder kroner.

Statsgjelden reduseres med 66 milliarder kroner i 2007 og ventes å ligge på 1170 milliarder svenske kroner til neste år. Norge har, med andre ord, mer i oljefondet enn Sverige har i statsgjeld. Gjelden utgjør rundt 40 prosent av brutto nasjonalprodukt - verdien av de varer og tjenester som produseres i løpet av ett år.

Skattelettelsen og den stramme finanspolitikken, finansieres på en måte som er utenkelig i Norge.

Smertefull innstramming

Regjeringen går inn for betydelige innstramminger i arbeidsmarkedstiltakene. Den regner med 52.000 færre personer på tiltak til neste år, på grunn av at det skal lønne seg mer å stå i jobb. Det betyr at arbeidsledige og syketrygdede må finne seg i betydelige innstramminger.

— Det er mitt mål at vi skal nå full sysselsetting i løpet av perioden. Med full sysselsetting mener jeg alle dem som vil og kan jobbe, sier finansminister Anders Borg.

Regjeringens strategi står og faller med at innstrammingene for arbeidsledige og syketrygdede slår til, slik at det faktisk blir færre med behov for tiltak.

For arbeidsledige betyr dette at trygdeperioden kortes ned, og det blir mindre penger. Trygden faller bort etter 300 dager (450 for dem med forsørgeransvar). De siste 100 dagene er taket 70 prosent av lønnen, men maksimalt 680 kroner dagen.

En prosent til bistand

Samtidig har Sverige nådd et mål som den rød-grønne regjeringen i Norge ikke har klart - en prosent av brutto nasjonalinntekt går til bistand. Det betyr at svenskenes bistandsbudsjett neste år er på 30 milliarder kroner. I tillegg betaler Sverige en EU-kontingent som også er på 30 milliarder kroner.

Svenskenes svar på kunnskapsminister Øystein Djupedal, Lars Lejonborg, har også fått til noe som hans norske kollega ikke har - bevilgningene til forskning øker. Anslaget er en milliard kroner over tre år.

Det største sjokket fra den borgerlige regjeringen var nok - for mange svensker - en fordobling av avgiften på snus. Avgiftsøkningen innebærer at prisen på en snusdåse øker fra 26 til 37 kroner.