FRANK M. ROSSAVIK

Brussel

EUs utenriksministere prøver i disse dager å berede grunnen for stats— og regjeringssjefene som kommer hit til Brussel torsdag: Jo mer enige de blir om den hete poteten Tyrkia i dag, jo lettere blir det for deres sjefer å unngå brudulje mot helgen.

Fortsatt regner de fleste med at Tyrkia - etter å ha vært kandidat i over 40 år - får starte forhandlinger en gang neste år. Spørsmålet er hvor mye «hvis, såfremt, i fall» lederne henger på vedtaket.

Normalt er det slik at når EU beslutter å starte medlemskapsforhandlinger med et land, er målet å få landet inn i EU så raskt som mulig.

Uvanlige klausuler

Med Tyrkia ser det ut til å bli en rekke uvanlige klausuler. Forhandlingene skal ikke starte før neste høst, og de skal vare i 10-15 år. Tyrkia kan bli nødt til å akseptere at forhandlingene ikke nødvendigvis ender i medlemskap. Dessuten kan landet bli nødt til å svelge at de andre landene kan beskytte seg mot innvandring av tyrkisk arbeidskraft - i prinsippet til evig tid, hvis «nødvendig».

På toppen av det igjen, er det fortsatt tenkbart at EU-lederne slenger på et krav om at Tyrkia anerkjenner Kypros som selvstendig stat. Tyrkia okkuperer som kjent den nordlige delen av øyen.

Denne «løsningen» på en betent og komplisert konflikt har ikke vært blant EUs offisielle krav til Tyrkia før, og tyrkerne vil bli rasende hvis det føyes til listen nå i siste liten.

Må erkjenne folkemord

I Brussel i går luftet Frankrikes utenriksminister Michel Barnier et krav om at Tyrkia må erkjenne folkemordet på armenerne i perioden 1915-1923. Det er også en kilen sak for de tyrkiske lederne, særlig når kravet ikke har vært reist tidligere i prosessen. Tyrkia har til nå benektet dette folkemordet.

Mange utenriksministere mener også at EU nå må stå ved sine tidligere løfter til Tyrkia og starte mest mulig normale medlemskapsforhandlinger.

Spenningen er stor om hva utenriksministrene kommer til når de avslutter sitt møte i dag.

«Privilegert partnerskap»

Uansett hva EU-toppene ender med fredag; Tyrkia-debatten vil prege EU i mange år ennå. I går krevde Bayerns ministerpresident Edmund Stoiber at opposisjonsalliansen CDU/CSU skal stanse den tyrkiske medlemskapsprosessen hvis partiene vinner valget i 2006. CDU-sjef Angela Merkel støttet ham tilsynelatende, men med en tvetydig formulering. Hun sa at hun som kansler fra 2006 «tydelig vil forsøke» å endre målet fra medlemskap til et såkalt privilegert partnerskap.

Andre tyske partier anklager CDU og CSU for populisme. Det gjør også en intern opposisjon i CDU.

Forbundskansler Gerhard Schröder fra SPD er derimot klart for Tyrkia: «Målet er fullt medlemskap, og det blir ikke relativisert».

Både i Tyskland og flere andre land viser meningsmålinger stor folkelig skepsis mot å ta inn et svært, fattig og muslimsk land i EU. I Frankrike har president Jacques Chirac lovet en folkeavstemning om temaet.