Det endelige svaret ventes å foreligge om to uker, men i mellomtiden tar svenskene ingen sjanser. Området rundt gården der tester av en 12 år gamle ku ga positivt utslag, var onsdag avsperret og gården får ikke sende drøvtyggende dyr til slakt.

– Dette er den hittil sterkeste mistanken vi har hatt i Sverige om at landet er rammet av BSE, sier sjefen for det svenske jordbruksdirektoratets avdeling for smittevern, Robert ter Horst. BSE – bovin spongiform encefalopati – er det vitenskapelige navnet på kugalskap.

«Rart»

– Men når vi ser på gården kua kommer fra, virker det veldig rart. Vi har ikke sett noen risikofaktorer, det er en veldrevet gård og de har ikke gjort noen feil med fôringen av dyrene sine, sier ter Horst til det svenske nyhetsbyrået TT.

Funnet av tegn til BSE på gården var uventet. Det svenske Statens Veterinärmedicinska Anstalt fant under omfattende testing i årene fra 2001 til 2003 ti tegn til BSE, men alle disse tilfellene viste seg å være falsk alarm.

Verken i 2004 eller 2005 dukket det opp noen tilfelle av mistanke om BSE i Sverige. Siden 2001 tar svenskene stikkprøver av i gjennomsnitt hver 15. ku som er mer enn to og et halvt år gammel, og det tas også prøver fra alle kyr som nødslaktes.

Smitte

BSE-smitten spres ikke fra dyr til dyr, men gjennom fôr som inneholder rester av infisert kjøtt eller beinmel. Mennesker som spiser kjøtt fra smittede dyr, risikerer å utvikle den dødelige hjernelidelsen Creutzfeldt-Jakobs sykdom.

BSE ble påvist hos storfe i Storbritannia i 1986, og på 1990-tallet utviklet kugalskapen seg til en skandale der EU forbød all eksport av storfekjøtt fra øyriket. EU-forbudet ble opphevet i 1999, men Frankrike opprettholdt sitt nasjonale forbud til høsten 2002.

Det er også konstatert tilfelle av BSE ved storfe i Danmark, Nederland, Canada og USA, mens Norge hittil ikke har vært berørt. På verdensbasis er rundt 175 mennesker til nå rammet av den verste utgaven av Creutzfeldt-Jakobs sykdom, den såkalte vCJD.