Både Sveriges finansminister Bosse Ringholm og Finlands statsminister Matti Vanhanen mente i går at Tyskland og Frankrikes lettfeldige omgang med EUs stabilitetspakt er en av grunnene til det svenske folks klare nei i folkeavstemningen søndag.

Både Tyskland og Frankrike holder seg med statlige budsjettunderskudd som langt overskrider grensene EU-landene er enige om. De to har vært utsatt for skarp kritikk fra Kommisjonen og andre i lang tid. Men kritikken preller av de store.

— Skandaløs oppførsel

— Sveriges nei er et massivt varsku for hele valutaunionen, og ganske særlig for de landene som ikke holder seg til stabilitetsprinsippene, sa Vanhanen, fra vanligvis EU- og euro-entusiastiske Finland.

Han støttes av direktør Karel Lannoo ved Centre for European Policy Studies.

— Jeg vet ikke om så mange svensker egentlig har fulgt denne debatten. Men oppførselen til de to har neppe bidratt positivt, akkurat. Tyskland kan nok skylde på spesielle forhold, men Frankrike har absolutt ingen god grunn til å ignorere reglene i stabilitetspakten. Franskmennenes oppførsel er skandaløs, sier Lannoo til Bergens Tidende.

Han mener likevel at det største offeret vil bli Sverige selv.

— For Sverige er det meget bekymringsfullt at regjeringen ikke fikk forklart saken bedre. Det er ingen tvil om at svensk næringsliv, som er så preget av vareeksport, vil få problemer av å stå utenfor fellesvalutaen, mener Karel Lannoo, for øvrig belgisk økonom.

Ellers var kommentarene i går preget av at det svenske nei ikke kom som noen stor bombe. Nei-siden har ledet lenge.

Større enn forventet

EU-kommisjonens president Romano Prodi innrømmet dog at nei-flertallet ble større enn han hadde ventet. Både han og hans underordnede, kommissær Pedro Solbes som har ansvar for ØMU, mente at

Sverige nå ville miste innflytelse i EU.

Men det er neppe tvil om at det klare svenske nei reduserer sjansene for at Danmark og Storbritannia slutter seg til ØMU i overskuelig fremtid.

Her er det verdt å merke seg at mens dansker og briter er lovlig fritatt, de reserverte seg mot ØMU i Maastricht-traktaten, er svenskene ikke tilsvarende «beskyttet» av EUs traktatverk.

Derfor er det ikke bare selvfølgelig pjatt når Romano Prodi og andre sier de respekterer det svenske nei.

Og derfor kan det ikke utelukkes at nye medlemsland inntar samme holdning.