Ifølge målingene vil trolig mellom 55 og 60 prosent gå imot et såkalt folkelig initiativ med krav om at regjeringen i Bern "øyeblikkelig" må innlede medlemskapsforhandlinger. Mange av nei-stemmene kommer i så fall fra folk som egentlig er EU-tilhengere.

Spørsmålet velgerne skal ta stilling til, er galt stilt og settes fram på galt tidspunkt, sier disse tilhengerne. Derfor vil de av taktiske årsaker stemme mot forslaget søndag, eller kanskje helst bli sittende hjemme.

Langt igjen Om det skulle bli ja ved helgens avstemning, er det ennå langt igjen til Sveits eventuelt kan bli medlem av EU. Når forhandlingsresultatet foreligger, skal det danne grunn for en avgjørende folkeavstemning om medlemskap, som trolig kan holdes om tre til seks år.

Den sveitsiske firepartiregjeringen har tatt avstand fra det folkelige initiativet som har ført til søndagens folkeavstemning. De færreste velgere tror initiativet vil få noen avgjørende betydning for EU-debatten i Sveits, selv om avstemningen skulle ende med et nei.

Sveitserne er i øyeblikket ikke særlig velvillig innstilt til EU, etter en opprivende strid mellom Bern og Brussel om sveitsiske banker. Franske politikere har gått foran i kritikken mot disse bankene, og beskyldt dem for å se gjennom fingrene med hvitvasking av penger.

Skatt og toll EUs ledere krever nå at sveitserne skal lempe på sine strenge og rotfestede regler om hemmelighold av bank— og finansforhold. Samtidig forsøker de å presse sveitserne til å slå hardere ned på svindel med skatt og toll.

Hvis ikke disse kravene blir oppfylt, kan EU komme til å utsette ratifiseringen av sju tosidige samarbeidsavtaler med Sveits, lyder advarselen. Disse avtalene ble godkjent av sveitsiske velgere i en folkeavstemning i fjor.

EUs advarsel er nok ment som et ris bak speilet overfor politikerne i Bern, men mange sveitsere opplever den som en ren trussel og uttrykk for brautende maktfullkommenhet i Brussel. Advarselen kan dermed komme til å styrke nei-siden i søndagens folkeavstemning.

NTB