Den europeiske arbeidsgiverorganisasjonen UNICEs bygning i Brussel: I 3. etasje sitter NHOs Kirsti Methi og håper forhandlingene om utvidelse av EØS ikke kneler under vekten av EUs pengekrav når de starter opp igjen i morgen.

I etasjen under sitter Theo Zijdenbos. Han representerer Sveits' svar på NHO, economiesuisse. På starten av nittitallet var han en nøkkelperson i næringslivets kamp for å få Sveits med i EØS og deretter EU. I dag er han glad for at 50,3 prosent av sveitserne sa nei til EØS i 1992.

— I ettertid må jeg si det er godt det gikk som det gikk. EØS ville ha bundet oss til å godta alt fra EU, uten noen innflytelse. Med de bilaterale avtalene har vi mye mer å si, mener Zijdenbos.

— Vi tvinges ikke til å ta imot noen EU-lover. Mange blir innført fordi begge parter har interesse av det, men først etter forhandlinger. På flere felt har vi fått innrømmelser vi aldri ville fått innenfor EØS eller EU, sier Theo Zijdenbos.

Fulgt med Norge

Han nevner restriksjoner på den miljøbelastende tungtransporten gjennom Alpene. Dessuten har Sveits fått lange overgangsordninger for fri bevegelse av personer og anledning til å avskaffe hele avtalen på denne sektoren etter sju år.

— Men avtalesystemet er statisk. Oppstår det behov for endringer, må det forhandles på nytt fra grunnen av?

— Ja, det er innvendingen. På det punktet er EØS kanskje bedre. Men vi skal ikke glemme at det er opprettet en komité med representanter fra Sveits og EU for hver avtale. Her skal problemer diskuteres og løsninger finnes underveis. Siden avtalene bare har vært i sving i et drøyt halvår, er det for tidlig å si hvordan det kommer til å arte seg, sier Zijdenbos.

Selv om enkelte deler av Sveits' næringsliv ønsker seg EØS- eller EU-medlemskap, har Economiesuisse avskrevet EØS ut fra en helhetsbetraktning. Også fordi de - som Zijdenbos sier - har «fulgt med på Norges erfaringer med stor interesse».

Vurderer å søke

Hva EU angår, stiller economiesuisse seg avventende. Men organisasjonens mann i Brussel har et klart budskap:

— Fra et strengt økonomisk synspunkt, er avtalene antakelig bedre for Sveits enn også EU-medlemskap. Vi får en god adgang til det indre marked, og anledning til å beholde våre spesialiteter som bankhemmelighetene. De bilaterale avtalene må utnyttes til det fulle, sier Zijdenbos.

— EU fra et politisk synspunkt, da?

— Der er det mer både-og. Sveits ville fått mer innflytelse i Europa som medlem. På den annen side kunne ikke vårt system med selvstyrte kantoner og hyppig bruk av bindende folkeavstemninger overlevd. Det er umistelige verdier for mange sveitsere, sier han.

Sveits' føderale regjering, et slags formannskap der partisammensetningen har vært uendret siden 1959, har EU som langsiktig mål. Nylig signaliserte regjeringen at den vil vurdere å sende søknad i perioden 2003-2007, det vil si etter høstens føderale valg. Men først må alle konsekvenser for Sveits være kartlagt og et klart flertall av folket signalisere en positiv holdning til EU.

«Propagandainstitutt»

Særlig det siste sitter et stykke inne. Sveits har hatt én folkeavstemning om EU. Utålmodige EU-tilhengere samlet 100.000 underskrifter og fikk presset frem en folkeavstemning i mars 2001. Temaet var at forhandlinger med EU om medlemskap måttes starte straks - uten videre dikkedarer. Det gikk aldeles ad undas. 77 prosent stemte nei.

Hvis det er noe sveitsere i alle fall ikke har, så er det hastverk. Stemmerett for kvinner måtte tvangsinnføres i kantonen Appenzell av den føderale domstolen i 1990. Og ikke før i fjor besluttet sveitserne i en folkeavstemning å melde seg inn i FN. Når både et flertall av folket og et flertall av kantonene (delstatene) må si ja, kan det være tungt å få til endringer.

På et kontor i den føderale regjeringens imponerede steinpalass i Bern, landets hovedstad, sitter toppbyråkraten Urs Bucher. Han er en av lederne for regjeringens «Integrasjonskontor», opprettet av utenriksdepartementet og finansdepartementet. Oppgavene er å følge utviklingen i EU, passe på at samarbeidet mellom Sveits og EU glir fint og å informere sveitserne. Enkelte ser kontoret som et propagandainsititutt for EU-ja.

Bucher er sterkt interessert i å få vite mer om oppsvinget for ja til EU i Norge. Noe oppsving i Sveits venter han ikke med det første.

— I dag ville det være umulig å få et flertall i opinionen. Men merk deg at selv om Sveits har hatt flere folkeavstemninger om EU-spørsmål, har vi aldri hatt noen om hvorvidt folk egentlig ønsker medlemskap. Gruppen som fikk arrangert voteringen i 2001 hadde et altfor kort tidsperspektiv. Både regjeringen og næringslivet oppfordret folk til å stemme nei da, understreker Urs Bucher.

Også han mener de bilaterale avtalene er bedre for Sveits enn EØS.

— Slik situasjonen er nå, ja. Men det tok lang tid å få avtalene i gang. Sveits tapte mye tid. Mens EØS har eksistert i over ti år, har vi først nå fått første del av vårt avtaleverk på plass. De siste ti årene har EØS-området hatt sterkere vekst enn Sveits, uten at det nødvendigvis er en direkte sammenheng, sier Bucher.

- EU må spørre folk

På en kafé i Géneve, Sveits' største by som ligger på grensen til Frankrike i sørvest, treffer vi tre ungdommer som knapt har hørt om EØS. EU, derimot, mener de noe om.

Lucie Zelger (22) er sterkt for EU-medlemskap.

— Vi må inn så fort som mulig, både for å forbedre Sveits og EU. Vi er geografisk i sentrum av Europa. Der må vi være også politisk, sier hun.

— Men EU må komme nærmere folk flest. Vi kan eksportere vårt direkte demokrai. EU ville hatt godt av å spørre folk til råds, mener Lucie Zelger.

Vennen Julien Tsongas (26) er enig. Frykter han ikke at Sveits kan miste sitt særpreg?

— Hvis du tenker på at vi er besatt av angst for utlendinger, kriminelle og det meste, i grunnen, da håper jeg da virkelig det!

Noe mindre bastant er Guillaume Prin (21).

— EU endrer seg voldsomt nå. Det er for tidlig for oss. Sveits er et lite land og jeg er ikke sikker på om vi bør bli medlem i det hele tatt. Jeg er ikke negativ til EU, altså, men må vi være med der?

Yngstemann Guillaume er nok den mest representative av de tre for holdningene i et land som spenner fra kosmopolittiske, fransktalende og EU-vennlige Géneve i vest til de innadvendte, konservative tysktalende områder rundt St. Gallen i øst - og med de fleste varianter innimellom.

Norsk ja-side kan nok ikke vente drahjelp herfra.

TO FOR OG EN I TVIL: Unge kafégjester i Geneve lar seg ikke be to ganger om å diskutere EU. Fra venstre Guillaume Prin (21), Lucie Zelger (22) og Julien Tsongas (26).<p/>FOTO: JUHA ROININEN