Det har vært en vanlig oppfatning at pestsmitten fantes permanent i europeiske rotter, og at det var dette som lå bak utbruddene av pest som med jevne mellomrom rammet europeiske havnebyer og spredte seg over hele kontinentet.

— Nå må denne tesen gravlegges, sier biologiprofessor Nils Chr. Stenseth ved Universitetet i Oslo, som leder forskergruppa som står bak de nye funnene.

Han sier at nyere forskning viser at pestbakteriene i Europa alle har sitt opphav i ørkenrotter i Kasakhstan og Kina, og at smitten er kommet til Europa i gjennomsnitt 15 år etter perioder med gode klimaforhold i Sentral-Asia og Kina.

Lopper og lus

Det som da trolig er skjedd, er at gunstige værforhold har ført til tørke. Tørken har i sin tur gått hardt utover ørkenrottebestanden.

Dermed har ikke loppene med pestbakteriene nok rotter å leve i, og de har søkt til andre levende individer, blant dem europeiske handelsmenn, som i sin tur førte med seg lopper og lus med smitte på til Europa.

Det betyr at pestbakteriene ikke har hatt permanent tilhold i Europa, men er kommet i en serie invasjoner fra Sentral-Asia og Kina til havnebyer som Venezia og Lisboa med skip eller med handelsrutene langs landeveien, ifølge Stenseth.

For å komme fram til denne teorien har forskerne undersøkt årringene i trær fra Sentral-Asia og Kina som viser klimavariasjonene. De har koblet dette til pestutbruddene i Europa fra Svartedauden på 1300-tallet og fram til 1700-tallet. Det viser seg at utbruddene har kommet 15 år etter tørkeperiodene i Asia.

Eksisterer fortsatt

Forskerne har fått verdifullt materiale fra Kina og Sentral-Asia der pestbakteriene stadig finnes i ørkenrotter, og mennesker til denne dag blir syke av pest.

Mellom en tredel og halvparten av Europas befolkning døde i det alvorligste pestutbruddet i Europa, det som er blitt hetende Svartedauden, og som herjet fra 1347 til 1353. Siden har det vært minst 20 utbrudd av pest.

I Norge kom smitten blant annet til Bergen i 1348 før den spredte seg over hele landet og la tusenvis av gårdsbruk øde i flere århundrer. Minst halvparten av Norges befolkning strøk med i pandemien. (©NTB)